Regjeringens plan om å kutte 4,2 milliarder kroner i bistandsbudsjettet neste år for å finansiere den sterke asyltilstrømningen utløser massive protester.
130 av landets ulike bistandsorganisasjoner tropper onsdag formiddag opp utenfor Stortinget. På innsiden forhandler regjeringspartiene for å få budsjettstøtte fra KrF og Venstre.
- Det er nå budsjettet blir lagt, det er nå vi vil slå alarm. Regjeringen vil gjennomføre historiske kutt og en dramatisk omlegging av norsk bistand. Kuttet på 65 prosent av støtten til sivilsamfunn vil ramme de aller svakeste, sier generalsekretær Tove Wang i Redd Barna.
I verdenstoppen
I regjeringens asyls-tillegg til statsbudsjettet som ble lagt frem fredag, blir asylkostnadene summert til 9,5 milliarder kroner.
I arbeidet med å skaffe inndekning, går regjeringen inn for noe mer oljepengebruk og en serie kutt på ulike poster i statsbudsjettet.
Den største summen er imidlertid hentet fra bistandsbudsjettet, hvor regjeringen henter netto ekstra 4,2 milliarder kroner til bruk på asylsituasjonen i Norge. Fra før lå det inne 1,9 milliarder kroner.
Dette gir en såkalt ODA-andel, bistandsmidler brukt i eget land, på om lag 21 prosent. Det sender Norge i verdenstoppen blant land som bruker mest bistandspenger hjemme.
Skolejenter
Redd Barna og de andre organisasjonene reagerer både på størrelse og innretningen av kuttene.
Regjeringen har sagt at den vil holde helse, utdanning og humanitær bistand unna kuttlistene.
- Det er ikke mulig å gjennomføre kuttene som er varslet uten at utdanning og helse blir rammet. Som et eksempel; Over 600 000 barn går i dag på skole finansiert gjennom vår Norad-avtale, og vi har mål om å øke til 900 000 i løpet av avtaleperioden frem til 2018. Halvparten av disse er jenter. Selv med skjerming av utdanningsdelen vil dette tallet trolig måtte halveres. Vi snakker altså om at 450 000 barn ikke vil kunne få god og trygg skolegang, sier Wang.
- Overrasket
Redd Barna har langsiktige avtaler med over 100 lokale partnere i 15 land og mener kutt på opp mot to tredjedeler betyr at et flertall av disse avtalene må reforhandles eller brytes. Flere store helse og utdanningsprogram for barn og kvinner i Nicaragua, Sør-Sudan, Nepal og Malawi står for fall.
I følge Wang kommer kuttene på sivilsamfunnspostene i bistandsbudsjettet svært overraskende på hele bistandsnorge.
- Både fordi langsiktig samfunnsbygging og satsingene på sivilsamfunnsorganisasjonene har vært Norges merkevare. Og fordi denne delen av bistanden har vær så sterkt forsvart av regjeringspartiene og særlig Frp. Nå kutter de. Uten noen form for begrunnelse eller vurdering.
Blant organisasjonene som deltok på markeringen onsdag er Amnesty International, Care, KrFU, Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Naturvernforbundet, Plan, Norsk Luthersk Misjonssamband, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Rød Ungdom og SOS-barnebyer
Barn, familier, helse og skoler
Også andre hjelpeorganisasjoner melder om dramatiske utslag av Regjeringens planlagte bistandskutt.
Care anslår at:
1 million fattige familier i land som Mali og Niger mister muligheten til å skaffe seg inntekter og betale for helsetjenester og skolegang for barna.
1 million kvinner mister muligheten til å få opplæring i politisk arbeid.
250.000 jenter og kvinner mister helsetjenester i Kongo.
Kirkens nødhjelp mener kuttene, bare innen KNs portefølje, vil ramme hundretusener av mennesker direkte:
Konsekvenser for omfattende jordmorutdanning i Malawi, utdanning av korrupsjonsjegere i Tanzania, mobilisering av sivilt samfunn på skattespørsmål og gruveindustri i Zambia.
I Sør Sudan vil kutttne ramme 100 000 mennesker direkte - bare i Sør Sudan.
I Guatemala kan livsviktig arbeid med menneskerettigheter for urfolket legges ned. Det i områder som er nærmest lovløse grunnet internasjonal gruveindustri og store økonomiske interesser.
Her er andre eksempler på det organisasjonene sier et «65%-kutt» i bistanden kan bety:
Atlas-alliansen:
Over 25.000 funksjonshemmede i Uganda, Malawi, Kambodsja og Nepal får ikke tilgang til mikrokreditt og dermed ikke mulighet til å starte små bedrifter eller annet inntektsgivende arbeid.
200.000 personer i Nepal får ikke tilgang til undersøkelse og behandling av øye-sykdommer. Mange vil være unødvendig blinde, og ha færre muligheter til å bidra til familiens inntekt. 20.000 barn født med ryggmargsbrokk vil ikke få livreddende behandling.
33 skoleprosjekter rettet mot funksjonshemmede barn og unge står i fare for å legges ned.
SAIH:
Med 2/3 kutt i SAIHs bevilgning, vil sentrale organisasjoner som jobber for å bekjempe diskriminering av lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner (LHBTI) i Zambia, Zimbabwe og Sør-Afrika få store deler av sitt økonomiske grunnlag revet vekk.
Utviklingsfondet:
At fattige familier i Etiopia, Nepal og Malawi ikke får nok mat.
WWF:
Drastisk redusere arbeidet for tilgang på ren energi for de 800 000 innbyggerne i Kasese-distriktet i Uganda, der 93 prosent av befolkningen mangler tilgang på strøm.
Stoppe bærekraftig viltforvaltning for 82 fattige lokalsamfunn i Namibia, og risikere levebrødet for 200 000 mennesker samt overlevelsen av elefanter, nesehorn og løver i Namibia.
Norsk folkehjelp:
Dersom 2/3 av NFs nåværende avtale med Norad kuttes vil NF måtte redusere innsatsen fra 19 til tre-fire land.
Det vil bety at rundt 130 sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør (Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika), vil miste støtten. I mange tilfeller er Norsk Folkehjelp deres eneste støttespiller. Vi støtter dem slik at de har mulighet til å gjøre mer av demokratiarbeidet de er engasjert i.
Regnskogfondet:
Arbeidet med helhetlig forvaltning av meget store, sammenhengende regnskogsområder i Amazonas, bygget opp siden 2007, vil bli kraftig skadelidende.
To hovedinnsatsområder vil miste all støtte fra årsskiftet. Arbeidet i to andre fokusområder vil kunne fortsette, takket være den nylig avholdte TV-aksjonen for regnskogen; i motsatt fall ville også dette arbeidet måtte avsluttes nå.
Regnskogfondet overtok i 2006 ansvaret for å videreføre Norads støtte til urfolk i utvalgte land, blant annet Paraguay. Siden den gang har Regnskogfondet formidlet livsviktig støtte til en rekke urfolkssamfunn og organisasjoner i det landet i Sør-Amerika med den mest urfolksfiendtlige politikken, og der det knapt finnes andre støttespiller for indianere som lever i den ytterste nød. Dette arbeidet må i sin helhet avsluttes ved årskiftet.
