Forskere fra Sifo ved Oslo Met har vurdert om de veiledende sosialsatsene holder til å dekke forsvarlig livsopphold.

Mottakeren skal kunne opprettholde en rimelig og nøkterne levestandard.

– Vi finner at veldig mange sosialhjelpsmottakere har begrensede muligheter til å dekke sine behov, sier forskningsleder Silje Skuland.

Brenna vektlegger arbeidslinjen

Det var daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) som for halvannet år siden ba om en gjennomgang av sosialhjelpssatsene. Det er mer enn 20 år siden grunnlaget sist ble gjennomgått.

Persens etterfølger Tonje Brenna (Ap) sier Sifo har levert viktig kunnskap som hun tar med seg i en bredere vurdering. Hun er klar på at velferdsstaten skal stille opp for dem som trenger det mest. Samtidig vektlegger hun arbeidslinjen.

– Nivået på sosialhjelp skal være nøkternt og forsvarlig sett opp mot lønnsnivå, men vi må også forsikre oss om at sosialhjelpen ikke blir en fattigdomsfelle. Den viktigste veien ut av fattigdom for de aller fleste er en trygg jobb og stabil inntekt. Alle som kan jobbe, skal være i jobb, sier Brenna.

– Hopper over måltider

Forskerne har brukt mange ulike kilder når de har vurdert hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold. Et eksempel er de nasjonale kostholdsrådene.

– Mange sosialhjelpsmottakere sliter med å dekke grunnleggende behov, som for eksempel å spise sunt og erstatte klær ved behov. Over 40 prosent oppgir at de ikke har råd til å spise i tråd med kostholdsrådene og nesten halvparten oppgir at de ikke har råd til å bytte ut utslitte klær og sko, sier Skuland.

– Én av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.

Økonomisk sosialhjelp omtales gjerne som samfunnets siste sikkerhetsnett. Alle som oppholder seg i Norge, og som ikke har reelle muligheter til å forsørge seg selv, kan ha rett på stønaden.

Sifo beregner et korttidsbudsjett som skal dekke løpende behov som kan oppstå i inntil ett år. Det er et nøkternt budsjett for å dekke helt grunnleggende behov, forklarer forskerne.

Foreslår mer til de eldste tenåringene

For sosialhjelp skilles det mellom seks ulike grupper, for eksempel enslige, par med barn og enslige forsørgere.

– Vi finner at dagens satser er for lave i alle brukergruppene og bør økes med noe ulike beløp for hver gruppe, sier Skuland.

Forskerne anbefaler også at barnegruppa 11–17 år bør deles i to siden det koster mye mer å ha en 17-åring enn en 11-åring.

Forslag til totalsum per måned:

* Enslige: 8666 kroner – øker 816 kroner.

* Ektepar/samboere: 14.940 kroner – øker 1840 kroner.

* Person i bofellesskap: 7520 kroner – øker 920 kroner.

* Barn 0–5 år: 4316 kroner – øker 466 kroner.

* Barn 6–10 år: 4560 kroner – øker 610 kroner.

* Barn 11–14 år: 5483 kroner – øker 333 kroner.

* Barn 15–17 år: 7070 kroner – øker 1920 kroner.

Brenna: Må ses opp mot annen omfordeling

Bakgrunnen for at de veiledende satsene ikke strekker til, ifølge forskerne, er at de har gjort en ny vurdering av hva sosialhjelpen skal dekke. I tillegg kommer dyrtiden.

– Den generelle prisøkningen og endring av tilbudet av varer og tjenester på markedet har også hatt stor betydning, sier Skuland.

Brenna viser til at sosialhjelpssatsene justeres årlig, og i fjor ble økt ekstraordinært med 10 prosent. Dessuten blir barnetrygden ikke beregnet som inntekt når Nav undersøker behovet for sosialhjelp, tilføyer hun.

– Sifo har sett på om satsene holder til mat, bolig og andre nødvendige innkjøp. Min jobb er å ta med kunnskapen og se det opp mot annen omfordeling, som skattepolitikken, strømstøtteordningen, og tiltak som hjelper barnefamilier, sier Brenna.

Forskerne avslutter med at prisjusteringer bør bli mer presise og hyppige. De vil ha en gjennomgang hvert femte år.

Data i rapporten er basert på en spørreundersøkelse besvart av 1511 nåværende og tidligere mottakere av økonomisk sosialhjelp, 20 dybdeintervjuer med sosialhjelpsmottakere, seks intervjuer med Nav-veiledere og en befolkningsundersøkelse.