­– Selv om menneskerettighetene har et sterkt vern i Norge, viser NIMs årsmelding for 2022 likevel at det finnes en rekke utfordringer, sier direktør i NIM, Adele Matheson Mestad til NTB.

Onsdag overrakte NIMs styreleder Marit Berger Røsland og Matheson Mestad årsmeldingen for 2022 til Stortingets presidentskap.

Årsmeldingen fra institusjonen inneholdt anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken, soningsforhold i norske fengsler og tydeliggjøring av kommunenes ansvar.

Turbulent år for rettsstaten

Formålet med årsmeldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, forklarer Mestad.

– 2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge. Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro. I slike tider er det viktig å minne om menneskerettighetenes grunnleggende funksjon og betydning, sier Røsland.

I årsmeldingen anbefaler NIM myndighetene å reparere menneskerettighetskrenkelsene i Fosen-saken, utrede en behandlingsreform knyttet til barn og ulovlige rusmidler, systematiske tiltak mot hatefulle ytringer og hets, en lovendring som fører til bedre soningsforhold og tydeliggjøring av kommunenes menneskerettighetsansvar.

– Flere av anbefalingene knytter seg til forhold som har vært påpekt over flere år, som situasjonen til innsatte i norske fengsler eller kommunenes menneskerettighetsansvar i for eksempel barnevernssaker, sier Mestad.

– Må bedre soningsforholdene

NIM mener at myndighetene bør redegjøre og foreta seg lovendringer når det gjelder soningsforholdene til utviklingshemmede i norske fengsler.

– Det bør foreslås regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges, og hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen.

Ifølge årsmeldingen har studier funnet ut at omtrent ti prosent av innsatte i norske fengsler har kognitive vansker, og at i mange av tilfellene er ikke Kriminalomsorgen kjent med dette.

– Regler og retningslinjer for hvilke soningsforhold som egner seg, og for kartlegging av funksjonsnivå, er mangelfulle, forklarer Mestad.

Samtidig er direktøren i NIM opprørt over den alvorlige situasjonen kvinnelige innsatte i Norge opplever.

– Den kasteballen mellom psykiatri og fengsel som mange av de sykeste fangene opplever, gjenspeiler saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) hvor stater blir felt for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Situasjonen for de kvinnelige innsatte er svært alvorlig, sier Mestad.

Har jobbet med Fosen-saken lenge

Ved månedsskifte februar-mars så snudde en gjeng aksjonister og demonstranter mediebildet på hodet. De krevde at staten umiddelbart tok tak i situasjonen rundt samene og reindriften på Fosen.

Aksjonistene og demonstrantene ville ha vindturbinene fjernet, og argumenterte med at Høyesterett slo fast at både ekspropriasjonsvedtaket og konsesjonsvedtak som ble gitt før utbyggingen av turbinene, var ugyldige.

– I denne saken har vi helt siden Høyesteretts avgjørelse, pekt på at dette utgjør et brudd på menneskerettigheten, noe som fortsatt pågår.

Nå krever NIM at staten skal reparere menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken.

– Selv om medietrykket har gitt seg, så kan ikke staten fortsette med et pågående menneskerettighetsbrudd. Norge er ikke bare forpliktet til å reparere menneskerettighetsbruddet, men også til å gjøre det tidsnok.

Kommunene har et stort ansvar

Direktøren i NIM påpeker at kommunene har et selvstendig ansvar for å sikre menneskerettighetene. Mestad viser også til paragraf 92 i Grunnloven, som sier at kommunene har et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettigheten.

Høyesterett har fastslått at kommunene også kan saksøkes direkte for brudd på menneskerettighetene.

– Kommunene er førstelinjen til innbyggerne, og har for eksempel inngripende myndighet til å fatte vedtak om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren, eller beslutte å flytte et barn ut av en familie i barnevernssaker, forklarer Mestad.

Dette krever at rammevilkårene for ivaretakelse av dette ansvaret er til stede, mener Mestad.

– Dette krever en tilrettelegging fra staten sin side, i tillegg til innsatsen fra kommunene selv. Kommunene må settes i stand til å ivareta det ansvaret de har, økonomisk og organisatorisk. Mange saker viser at ikke alle kommuner er godt nok rustet i dag.

– Reformen må være menneskerettighetsbasert

NIM mener Stortinget bør be regjeringen om å sørge for at forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet sikrer at barn som bruker rusmidler, har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon.

– Reformen må være menneskerettighetsbasert og ivareta barns særlige rettigheter som hensynet til barnets beste, barns rett til privatliv, helse og utvikling samt barns rett til å bli hørt, forklarer Mestad.

Myndighetene har etter FNs barnekonvensjon artikkel 33 en menneskerettslig plikt til å beskytte barn mot ulovlige rusmidler. Samtidig må barns rett til helse, privatliv, medvirkning og hensynet til barnets beste oppfylles.

– Det er viktig å gi et godt likeverdig hjelpetilbud, som samtidig har nok kompetanse om barn og rus. Det vil være nødvendig for å forebygge en negativ spiral.

Vil slå ned på hets og hatefulle ytringer

Stortinget bør be regjeringen om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot nasjonale minoriteter, mener NIM.

– Det bør settes inn tiltak mot all hetsen minoriteter mottar. Det er derfor viktig å sikre en likebehandling om alle saker som omhandler hets og hatefulle ytringer.

Hatefulle ytringer og hets er et samfunnsproblem og en menneskerettighets-utfordring som kan bidra til både økte fordommer og hat i samfunnet, og til at enkeltpersoner kvier seg for å delta i den offentlige debatten, slik at viktige stemmer uteblir, står det i årsmeldingen til NIM.

– Det er viktig at vi setter inn systematiske tiltak for de fem nasjonale minoritetene vi har her til lands, for å få en stopper for hetsen de opplever. Alle fortjener og bør kunne ytre seg uten å være redd for hets, og det gjelder selvsagt også urfolk og nasjonale minoriteter.