Han tapte kampen ledervervet i SV og trakk seg som nestleder fordi han manglet motivasjon. Nå er det helt slutt: Solhjell slutter som SV-politiker og gir seg norsk politikk, skriver Aftenposten.

Det skjer samtidig som også Heikki Holmås Eidsvoll (Oslo) takker nei til ny nominasjon. Tidligere har også Snorre Valen (Sør-Trøndelag) sagt nei. Derimot kan Aftenposten erfare at SV-veteran Karin Andersen (Hedmark) tar gjenvalg - hvis hun bli bedt om det.

I dette intervjuet forteller Solhjell – av mange sett på som den viktigste lederskikkelsen for høyresiden i SV – hvorfor han trekker seg fra norsk politikk.

Solhjell sier også at han:

  • Er for norsk NATO-medlemskap

  • Tror på en miljøallianse mellom SV, MDG og Venstre i regjering.

  • Er sterk motstander av en fusjon mellom SV og Rødt

  • Fastholder at det var riktig av SV å støtte krigføringen i Libya

  • Vil ha slutt på kjønnsdelt svømmeundervisning og bønnerom på skoler, som det er åpnet for i dag

  • Tror på et stort SV – når oljerikdommen svinner, arbeidsledigheten stiger og utfordringene med innvandring blir større

  • Mener partiet har vegret seg for å være Russland-kritisk

  • Mener SV og venstresiden har vært for lite islam-kritisk

– Hvorfor trekke seg nå?

– Det er rett og slett på tide. Jeg har jobbet 16 år på heltid med politikk. Nå er jeg 44. Skal jeg være «politiker for life», eller skal jeg gjøre noe annet? SV trenger også fornyelse.

– De tre siste valgene har SV så vidt så vidt karret seg over 4 prosent. Nå ligger partiet under sperregrensen på målingene. Er det en lettelse å vite at du ikke skal være med SVs valgvake i 2017?

– Jeg kan offisielt bekrefte at det føles bedre å vinne valg enn å tape. Men når jeg har vært i tvil om jeg skulle trekke meg, så er det fordi jeg alltid vil savne politikk, men aller mest valgkamp. Jeg har elsket å være med i valgkamper.

SV, og forløperen SF, sprang ut av motstand mot Aps utenrikspolitikk og motstand mot norsk NATO-medlemskap. SV er fortsatt mot norsk medlemskap i NATO.

– Er du for NATO?

– Jeg er ikke spesielt for Nato. Det er en håpløs idé å basere seg på å bruke atomvåpen først i en konflikt. Men medlemskapet gjør Norge tryggere forsvarsmessig.

– Så du for norsk NATO-medlemskap?

– Ja, jeg er det

– Men partiet ditt er imot. Har det vært problematisk?

– Tidvis, ja, men det er mange som stemmer SV som er også er for NATO.

I 2014, midt under Ukraina-krisen, vedtok SVs landsstyre en resolusjon som var blottet for kritikk av Russland, og la samtidig ansvaret for krisen på NATO. Solhjell nektet da å stille deg bak resolusjonen, og ble sterkt kritisert internt. Noen ba ham trekke seg fra toppverv i partiet.

– Har slike kamper rundt den utenrikspolitiske linjen i SV slitt på deg?

– Nei. Disse debattene har faktisk stimulert meg. Jeg elsket å utfordre gamle SV-sannheter, sier han til Aftenposten..

– Jeg trekker meg ikke på grunn av slikt. SV har vært et ekstremt stimulerende sted og gitt meg fantastiske muligheter i livet. Jeg vil fortsatt både stemme SV og være medlem av SV, sier Solhjell.

Solhjell har i SV slåss intenst for «Det tredje standpunkt» i utenrikspolitikken, som bl.a. innebærer uavhengighet mellom USA og Russland.

– Det var det jeg reagerte så sterkt på landsstyrets første Ukraina-uttalelse. Kritikken må være fordømmende begge veier, hvis situasjonen tilsier det. Her var det åpenbart at det var Russland som ansvarlig.

– Mange mener SVs tradisjonelle NATO-kritiske ståsted gjør det vanskelig for SV å kritisere Russland og Putin. Er du enig?

– Det er riktig at SV og partier på venstresiden har hatt en tendens for å være mer unnskyldende overfor sovjetiske og russiske overgrep enn overfor amerikanske.

Opprørende Ukraina-vedtak

– Var SVs første Ukraina-resolusjon opprørende for deg?

– Ja. Og det hadde ikke vært til å leve med for meg. Heldigvis vedtok landsstyret senere en resolusjon som kritiserte Russland.

– Audun Lysbakken var enig med deg i synet på den første Ukraina-uttalelsen, men støttet deg ikke. Hva synes du om det?

– Jeg og Audun har, i all hovedsak, hatt et veldig godt samarbeid i de årene vi har jobbet sammen. Han har vært en støttespiller ved en rekke korsveier. Jeg mener vi har utfylt hverandre. Jeg har et veldig godt forhold til Audun. Det var også han som «landet» den siste resolusjonen som jeg i dag forsvarer.

Da Kristin Halvorsen høsten 2011 kunngjorde at hun ville gå av som SV-leder, var Solhjell en av tre som meldte seg som kandidat til vervet. Hantrakk seg imidlertid etter få dager, og overlot kampen om ledervervet til Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås.

– Hvorfor trakk du deg så raskt?

– Fordi det var helt åpenbart at et solid flertall ville ha Audun.

– Hvordan merket du det?

– Venstrefløyen i partiet sto sterkt. Sentrale folk som støttet meg rådet meg også til å trekke meg. Jeg er ganske flink til å «lese politiske situasjoner\u0011»: At et overveldende flertall villa Audun var en av de mest åpenbare «bildene» jeg har lest i norsk politikk.

– Holmås så ikke helt dette «bildet»?

– Det får du spørre Heikki om.

Veldig leit med Valen

– Hva tenker du om at Snorre Valen, av mange påtenkt som leder etter Lysbakken, trekker seg fra Stortinget samtidig som du gjør det?

– Det er veldig leit for SV at Snorre sier nei. Snorre er en utrolig flink fyr. Men jeg forstår hans personlige beveggrunner for å trekke seg. Men han er ung og kan komme tilbake på Stortinget. Summen av dette er ikke ideell for SV, men verden er ikke ideell.

– Hvilket signal tror du Valens nei sender til velgerne?

– Nei, det spiller ingen stor rolle. Velgerne stemmer ikke på «påtenkte ledere».

Solhjell tok i 2013 til orde for at SV og MDG burde slå seg sammen. Det falt på steingrunn.

– Det var umodent da, og er det nå, sier Solhjell.

– Men grunnleggende sett mener jeg at det er kunstig og dumt at røde og grønne krefter i Norge skal skille lag. Jeg tror at solidaritet og miljø henger sammen og trenger hverandre. De rene røde partiene, og de rene grønne partiene blir mer sekteriske.

– Så du tror på en fusjon i fremtiden?

– Kanskje, men jeg tror mest på en samling av miljøpartiene rent politisk. Noe av det som er mest ko-ko i norsk politikk er at Trine Skei Grande og Venstre foretrekker Siv fremfor Jonas. Det er ikke mulig å forstå, og er en tilstand som ikke kan vare, tror jeg. I et langt perspektiv tror jeg liberale og grønne partier sitter i regjering med Ap og spiller en dominerende rolle i det grønne skiftet. Det er den eneste realistiske måten for å få tatt de store grepene i miljø- og klimaspørsmålene.

Sterkt imot sammenslåing av SV og Rødt

– Noen snakker om en fusjon mellom SV og Rødt?

– Det er jeg sterkt imot. Fornuftige radikalere har null å hente hos dogmatiske ekskommunister.

– SVs lave oppslutning ble lenge forklart med regjeringsslitasje, men nedturen fortsetter i opposisjon. Er det mulig å skape begeistring for et sosialistisk prosjekt i verdens rikeste land?

– Ta en titt på Europa, der vi ser økende forskjeller og en langvarig økonomisk krise ...

– Men det ser vi ikke i Norge?

– På litt lengre sikt vil de samme trekkene vise seg i Norge også. Norge har vært en oase, men når oljerikdommen svinner, arbeidsledighet stiger og høyrepopulismen blomstrer i møte med utfordringene fra innvandring og immigrasjon så vil det være større rom for et moderne venstreparti enn det har vært de siste årene.

Økt ledighet - større SV

– Så SV trenger litt elendighet og ulikhet for å bli relevante?

– Jeg ville snu på det. Når alt ser fantastisk ut, så er det lettere å tenke kun på seg selv. Når det er tøffe sak som skal tas, da er det lettere å stille opp og vise solidaritet.

Solhjell sier han ikke vet hva han skal ta seg til etter valget i 2017.

– Jeg vet rett og slett ikke. Det er ennå lenge til. Går alt galt får jeg ringe First House, ler han.

Hold kjeft!

– Har du noen råd til SV?

– Nei, vet du hva! Da jeg selv satt i ledelsen, og tidligere SV-politikere tømte seg i mediene, tenkte jeg: Herre gud, kunne du ikke ha holdt kjeft! Sier Solhjell, og vil ikke nevne navn.

– Er Lysbakken riktig leder for SV?

– Ja.

– Men du må ha noen tanker om hvordan SV bør te seg fremover?

– Det viktigste rådet vil være å vokse, ler han,

– Og så må SV forbli Det rødgrønne partiet i Norge. SV må fortsette å søke makt og være inkluderende for nye mennesker og nye ideer. Og så må partiet bli tydeligere i debatten om islam og innvandring.

For lite islam-kritikk

– Hvordan da?

– Hele det politiske miljøet, men også SV og venstresiden har vært for lite flink til å kritisere muslimske miljøer.

– Vi må anerkjenne og tydeliggjøre at Norge er et sekulært samfunn med full religionsfrihet, og så gå inn i debattene med mørkemenn i islam, slik vi har gjort i 100 år med mørkemenn innen kristendommen.

– I Norge har vi undervurdert at sosial kontroll, og kontroll av jenters seksualitet er sterk innenfor muslimske miljøer. Mange har trodd at ved ikke å kritisere islam, så gjør en minoritetene en tjeneste. Det er å beskytte de konservative kreftene, i stedet for å støtte de som står opp mot dette.

– Skoler og barnehager må være fri for forkynnelse. Det er f.eks. ikke riktig å tilrettelegge for egne bønnerom på videregående skoler, slik det gjøres enkelte steder i dag.. Vi har også avskaffet kjønnsdelt svømmeundervisning i Norge. Det er en fundamental verdi i Norge at gutter og jenter gjør ting sammen. Det må ikke endres.

Han tar også til orde for en kompromissløs forsvar for ytringsfriheten og for retten til blasfemi.

Slik kommenterer SV-leder Audun Lysbakken Solhjells nei:

– Det er vemodig fordi jeg og Vegard har jobbet sammen så lenge. Han er en utrolig dyktig politiker som har preget SV og norsk politikk i en årrekke.

– For meg har han vært en veldig viktig kollega i mange år. Det blir uvant når han til høsten ikke er med i stortingsgruppen.

Lysbakken sier han samtidig har respekt og forståelse for Solhjells beslutning.

– Han har vært mange år i rikspolitikken. At han nå vil prioritere annerledes i livet, det forstår jeg.

foto
Bård Vegar Solhjell. Foto: Ole Gunnar Onsøien/NTB scanpix
foto
Bård Vegar Solhjell (t.v.) og Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
foto
Bårds Vegar Solhjell Foto: Erlend Aas/Scanpix