En fersk europeisk undersøkelse publisert i forskningstidsskriftet British Medical Journal (BMJ) viser at mens andre land har redusert forskjellene, øker gapet mellom utdanningsgruppene i to land: Norge og Finland. Norske kvinner med høyere utdanning ligger før og nå på samme nivå i dødelighet som medsøstre i andre land. Men norske kvinner med lav utdanning klarer ikke å henge med sine medsøstre i andre land som får bedre helse og lavere dødelighet.
– Det er utvilsomt røyking som er hovedårsaken til den høye forskjellen i dødelighet blant norske kvinner, sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet til NTB.
Økte forskjeller
Studien er den største i sitt slag og viser endringer fra 1990 til 2009. Landene med sterkest utjevning av utdanningsforskjellene var Spania, Skottland, England/Wales og Italia. I Norge økte derimot gapet mellom gruppene med 20 prosent. I Skottland, et svært sammenlignbart land når det gjelder dødelighet, har gapet blitt redusert med 8,3 prosent.
Det har vært kjent lenge at kvinner med høyere utdanning i gjennomsnitt lever lengre og har bedre helse enn de med lav utdanning, og at dette blir tydelig i statistikk for KOLS, lungekreft og røykevaner. Det har derfor vært et mål i Norge og i Europa å redusere forskjellene i dødelighet mellom høyt og lavt utdannende.
I studieperioden har andelen dagligrøykere blant de lavt utdannede kvinnene blitt redusert fra over 36 prosent til 26 prosent mens norske kvinner med høyere utdanning er har gått fra 21 prosent til under 11 prosent. I dag ligger andelen dagligrøykere fremdeles rundt 26 prosent for lavt utdannede og på 6 prosent for høyt utdannede.
Tiltak
Heine Strand mener årsakene til utjevningen i andre land i Europa skyldes livsstilsendringer, forebygging og behandling. Endringene er i mindre grad en følge av politiske tiltak som spesielt er utformet for å utjevne helseforskjeller.
Norske myndigheters innsats for å informere om farene ved røyking, avgiftsjusteringer og redusert tilgjengelighet til tobakksprodukter og røykemuligheter ser ikke ut til å treffe lavt utdannede i like stor grad som de høyt utdannede.
– Hadde vi visste hvorfor man ikke når helt fram med røykekuttiltakene, så hadde vi gjort noe med det. Gruppa med kortere utdanning er resistent når det gjelder kampanjer, sier forsker Tord Finne Vedøy ved avdeling for rusmiddelbruk ved FHI.
Noe av årsaken er at kampanjer treffer best når mottaker tenker likt som den som lager kampanjen:
– Da leser mottaker budskapet slik det er ment. Studier på dette viser at kampanjer for sunnere livsstil ofte er lagt i et språk som passer høyt utdannede bedre. De refererer ofte til ideer og følelser som ikke er en del av lavere utdannedes univers i like stor grad.
Vedøy understreker at gode kampanjer langt fra er nok for røykeslutt:
– Det handler mye om nettverk, hva de rundt deg gjør.