Igjen deles bilder av kjøttdeig gjennomhullet av et varierende antall sprøyter. Bildene skal illustrere hvor mye antibiotika som brukes i kjøttproduksjonen i ulike land, og Norge kommer klart best ut.

I denne runden deles bilder som skal illustrere antibiotikabruken i Sverige, Danmark, Tyskland, Italia og Spania i tillegg til Norge. På bildene står det tall som skal vise hvor mye antibiotika som brukes per kilo kjøtt som produseres.

BILDE: Bildene har blant annet blitt delt på Facebook-siden Bedre Helse & Kropp. Derfra har de blitt videredelt over 4600 ganger.

Skjermbilde: Facebook.

Sist bildene verserte på Facebook, var i 2020. Faktisk.no konkluderte da med at det stemte at Norge brukte langt mindre antibiotika enn andre land, men at tallene i Facebook-innlegget var fra 2014:

Populært kjøttbilde bruker utdaterte tall

Nå har det kommet til to ekstra land, mens tallene for de fire andre landene er de samme som sist bildene ble delt. Faktisk.no har fått flere tips om denne saken.

Det stemmer fortsatt at det brukes mindre antibiotika i kjøttproduksjonen i Norge enn i andre europeiske land. Tallene som deles er imidlertid enda mer utdaterte enn de var sist, og de gjelder ikke bare for antibiotika.

Bildene kommer fra en video som ble lagt ut på YouTube i 2016 . I videoen fra Agrilogg.no fremgår det at tallene er hentet fra European Medicines Agency (EMA), et EU-organ som blant annet overvåker og evaluerer medisiner for mennesker og dyr.

EMA lager årsrapporter som gir oversikt over salget av antimikrobielle medikamenter for dyr i 31 europeiske land. I rapportene omfattes alle matproduserende dyr i landbruket, inkludert hester. I tillegg er oppdrettsfisk tatt med.

Antimikrobielle stoffer inkluderer antibiotika, men omfatter også stoffer som dreper sopp, parasitter og lignende. Det er altså ikke bare antibiotikabruk som er inkludert i tallene som deles på Facebook.

Tallene på bildene som deles er fra 2014. Man kan finne dem igjen i den såkalte ESVAC-rapporten for 2014 , som lages av EMA.

Altså var tallene riktige for åtte år siden, men er de det nå?

ESVAC-rapporten for 2021 har fortsatt ikke kommet, så de siste tilgjengelige tallene vi har er fra 2020. I rapporten for 2019 og 2020 kan vi se de oppdaterte tallene for de seks landene det er snakk om på bildene som deles på Facebook.

Hvis vi sammenligner 2020-tallene med tallene for 2014, ser vi at det har vært nedgang i bruken av antimikrobielle stoffer i alle landene:

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

I 2020 brukte Norge fortsatt minst antibiotika av de seks landene. Samtidig har det vært en nedgang i bruken i alle land, og særlig i Tyskland, Italia og Spania siden 2014.

Disse landene ville altså kommet langt bedre ut i en sammenligning med Norge hvis man hadde brukt oppdaterte tall.

Tallene i rapporten inkluderer fisk, noe som betyr at oppdrettsnæringen er tatt med i statistikken. Oppdrettsfisk utgjør en stor andel av matproduserende dyr i Norge.

Ifølge Fiskeridirektoratet ble det solgt nesten 1,5 millioner tonn slaktet oppdrettsfisk i 2020. Til sammenligning ble i underkant av 350 000 tonn kjøtt godkjent for slakt til menneskemat samme år, viser tall fra SSB .

Oppdrettsnæringen bruker svært små mengder antimikrobielle midler. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet var mengden per kilo oppdrettsfisk 0,15 mg i 2020. Dette tilsier at bruken av antimikrobielle stoffer i norsk jordbruk er høyere enn enn det som fremgår på bildet.

Hvis man kun ser på storfe, svin, kylling, sau, geit og fjørfe, ble det brukt 6,8 mg slike stoffer per kilo dyr i 2020, ifølge rapporten. Dette er likevel lavere enn de andre fem landene Norge blir sammenlignet med på Facebook.

Les artikkelen på Faktisk.no

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-z5x5g-large-title_1-preamble_1-image_1" data-type="article" data-id="z5x5g" data-version="large" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-z5x5g-medium-title_1-preamble_1-image_1" data-type="article" data-id="z5x5g" data-version="medium" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-z5x5g-small-" data-type="article" data-id="z5x5g" data-version="small" ></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>