Kalendersommeren defineres som juni, juli og august, hvor snittemperaturen i løpet av disse tre månedene ble målt til 7,4 grader på Svalbard i fjor.

Meteorologisk institutt la torsdag fram en oppsummering av hvordan været var i Norge i 2022, samtidig som det ble lagt fram en rekke fremtidsanslag.

– Vi ser at ekstremvær rundt om i verden blir kraftigere og hyppigere, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NTB.

– Det er grunn til bekymring. Det blir store endringer, og Norge er sårbare både direkte og indirekte ved at vi er en del av verden, sier Hygen.

Han legger imidlertid til at det ikke er håpløst. Men vi må handle raskt, mener han.

– Vi må ta tak i dette. Vi må jobbe med klimatilpasning og utslippskutt, og vi må se på hvordan vi kan styrke oss mot dette innenlands, men også i samhandling med resten av verden.

Mer tørke og styrtregn i Norge

Fjoråret ble det niende varmeste året som er mål i Norge siden målingene startet i 1905. Snittemperaturen ble 0,7 grader over det som defineres som normalen.

Samtidig ble det et vått år i Norge med 5 prosent mer nedbør enn normalt. Mens det i Sør-Norge var tidvis uvanlig tørt, var det stikk motsatt i nord. Der ble det målt unormalt mye nedbør.

Og akkurat denne trenden gjenspeiles i de langsiktige anslagene for hvordan ekstremværet vil bli i Norge lengre fram i tid.

Anslag for året 2100 i Norge viser en økning av nedbør i form av styrtregn, som vil være kraftigere og hyppigere. Unntaket er Sørøst-Norge. Det stadig varmere klimaet på kontinentet vil bre seg nordover og påvirke de sørligste delene av Norge. Dette vil skape mer tørke om sommeren, ifølge Meteorologisk institutt.

– Risikoen for sommertørke i Sørøst-Norge er helt reelt til stede – og økende. Men det er kraftig nedbør som vi ser vil bli den store utfordringen i Norge, og da påfølgende konsekvenser i form av skred, skade på infrastruktur, og alt det andre vi leser om i avisene, sier Hygen.

Varmerekorder og ekstremværet Gyda

Tørken i Sør-Norge i fjor bidro blant annet til tomme vannmagasiner og høyere strømpriser.

Året startet med det som skulle bli det eneste ekstremværet i 2022 da ekstremværet Gyda slo til 12. og 13. januar. Da var det ekstremnedbør og vind, og det ble satt 30 stasjonsrekorder for døgnnedbør. I Møre og Romsdal ble det ny fylkesrekord da det kom 152,9 millimeter nedbør i Tomrefjord 13. januar.

Det ble også satt temperaturrekorder. I mars var det ekstremt varmt – altså varmere enn i hele normalperioden fra 1991 til 2020 – i deler av Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og kysten av Sogn og Fjordane. Det ble satt 38 rekorder for maksimumstemperatur i mars.

Sommeren var ekstremt varm i Finnmark og svært varm eller varm i Troms. Ellers var det varmt i juni og kjøligere i juli da de fleste hadde ferie.

Totalt var det 129 sommerdager med minst 20 grader i Norge sett under ett. 53 av dem var høysommerdager (minst 25 grader) og 16 tropedager (minst 30 grader).

Kaldt i desember

På høsten var det et nytt uvær på Vestlandet med en såkalt atmosfærisk elv 11. og 12. november. Det kom 129,5 millimeter nedbør i Fjaler 11. november. Uværet ga også fønvind som ga fylkesvarmerekorder i Viken (18,1 grader i Sigdal) og Innlandet (17,5 grader i Nord-Aurdal).

Desember blir oppsummert som en kald måned. Det var 30–40 centimeter snø på Karmøy 16. desember, mens det også var snø i fjæra på Vestlandet. Måneden var den kaldeste desember siden 2012.

Årets høyeste temperatur ble målt i Lysebotn 20. juli da gradestokken viste 33,6 grader, mens det kaldeste som ble målt var 35,9 minusgrader i Karasjok 13. desember.