Sverige 2008: Tusenvis av svensker fyller gatene for å protestere mot det som blir kalt FRA-lagen.

Loven åpner for at alle svenskers kommunikasjon med utlandet via telefon og internett kan overvåkes av Forsvaret. Både hvem svenskene har kontakt med, og innholdet i kommunikasjonen kan overvåkes.

Norge 2016: Forsvarsdepartementet setter ned et utvalg for å vurdere en lignende lov, skriver Aftenposten.

Mandag ble det klart at utvalget anbefaler norske myndigheter å gå inn for en slik overvåking. Det blir nå opp til Forsvarsdepartementet å vurdere om forslaget skal tas til Stortinget.

E-tjenesten vil kunne få innsyn i innholdet i tele- og datatrafikk som krysser Norges grense. Dette gjelder ikke bare for nordmenn som er mistenkt for noe kriminelt, men alle.

Under en fremlegging mandag sa utvalgsleder Olav Lysne dette

– Det legges opp til at det er et maskineri som i prinsippet har mulighet til å samle opp alt. Så legges det store begrensinger på hva det er de faktisk får lov å gjøre der.

I Sverige får e-tjenesten tilgang på dataene gjennom tele- og dataselskapene.

Overvåkingen vil kunne inkludere all informasjon vanlig nordmenn har på mobilen når man tar backup av den i en nettsky. I tillegg vil den kunne omfatte kontakt på sosiale medier mellom nordmenn, fordi kommunikasjonen går via servere i utlandet.

I hovedsak er det trusselen fra cyberangrep og terrorisme som gjør at utvalget mener det de kaller «digitalt grenseforsvar», er nødvendig for «nasjonens sikkerhet».

Les hele rapporten her.

Ikke bare metadata

Altså er det ikke bare lagring og overvåking av hvem du har kontakt med, men også innholdet i det du skriver eller snakker om, som skal kunne overvåkes av den norske etterretningstjenesten, mener utvalget.

Mens det anbefales at det bare skal gjøres målrettede søk mot innhold, anbefales det at det lagres metadata i store bolker - det vil si også av folk som ikke er av interesse for E-tjenesten.

E-tjenesten har tidligere tatt til orde for at den bør få tilgang til tele- og datatrafikk slik at trusler kan avdekkes og terrorister tas.

I mandatet fra forsvarsminister Ine Marie Søreide Eriksen skulle utvalget blant annet vurdere hvordan et slikt tiltak står opp mot personvern og menneskerettigheter, skriver Aftenposten.

Også mekanismer som motvirker formålsutglidning, skulle vurderes. Formålsutgliding kan være at flere myndigheter enn E-tjenesten senere vil ha nytte og ønske om å få tilgang på informasjonen.

Hva vil loven bety?

I dag blir nordmenns kontakt med utlandet snappet opp og undersøkt av blant annet svenskene, britene, amerikanerne og trolig også danskene.

Den store forskjellen nå er at også den norske etterretningstjenesten direkte kan få innsyn i informasjonen som krysser Norges grenser, gitt at utvalgets forslag blir vedtatt i Stortinget.

Samtidig kan god kryptering av informasjonen som sendes, beskytte mot den militære overvåkingen. Iallfall innholdet - krypteringen greier nødvendigvis ikke å skjule metadata om hvem og når du kontakter noen.

Data som ikke er kryptert, altså sendt uten beskyttelse, vil også kunne overvåkes av E-tjenesten. Det inkluderer når du sender ukrypterte eposter eller bruker ukrypterte nettsider. Både Facebook og Google har krypterte tjenester, så det betyr at hva du skriver på Facebook og Google ikke nødvendigvis blir overvåket.

Etter at E-sjefene foreslo denne overvåkingen i fjor, gikk alle de borgerlige partiene i Norge imot forslaget, inkludert regjeringspartiene Høyre og Frp.

Utvalget står også enstemmig bak forslaget, skriver Aftenposten.

Dette er begrensningene

Utvalget mener at alle data skal slettes etter en viss tid, og at søk i informasjon som er vanskelig å filtrere, må godkjennes av en domstol på forhånd.

De skriver at det må være en tilsynsfunksjon som har innsyn i all bruk og søk, og at bruken er underlagt kontroll av norske domstoler ettersom det er et «sterkt personverninngripende» tiltak.

De anbefaler også at materialet som kommer fra denne overvåkingsmetoden, aldri skal brukes som bevis i straffesaker.

E-tjenesten skal ifølge loven ikke samle inn informasjon om nordmenn i Norge. Og det blir spesifisert i rapporten at det er ikke er snakk om å bruke og søke i informasjon om nordmenn i Norge.

Utvalget ser ikke for seg hvilke andre metoder E-tjenesten kan bruke for å få en god nok håndtering av cyberangrep og internasjonal terrorisme. Derfor anbefaler de overvåkingen.

De mener også det vil være vanskelig for E-tjenesten å tilfredsstille kravene som stilles til dem uten avlyttingen av nett- og telefontrafikken som krysser grensene.

I rapporten står det blant annet «E-tjenesten har i dag kun i meget begrenset grad evne til å kunne fange opp utenlandsk kommunikasjon over landegrensen til Norge som kan utgjøre alvorlige sikkerhetsutfordringer for landet.» og at norske myndigheter i dag har minimal mulighet til å «avdekke at andre stater driver spionasje mot norske offentlige og private virksomheter i og ved hjelp av det digitale rom.»

Utvalgsleder: – Har ikke vært lett

Professor Olav Lysne som leder utvalget sier til Aftenposten at det ikke har vært noen lett sak å gå inn for anbefalingen om å overvåke nordmenns internett og tele-kommunikasjon.

Han viser også til at informasjon som E-tjenesten trenger, i økende grad flyter i kanaler hvor alt annet også går.

– I Sverige fikk deres svar på PST tilgang på data noen år etter loven først ble vedtatt. Kan vi ha noen garanti mot at det ikke skjer her også?

– Vi har ingen garantier, men den type formålsutgliding må Stortinget vurdere. Det vil komme situasjoner med stygge kriminalsaker, hvor man skjønner at det digitale grenseforsvaret vil kunne bli brukt. Men den dynamikken er det viktig at vi står i mot.

Han mener at grunnen til at utvalget har gått inn for dette, er fordi det er snakk om utenlandsetterretning.

– Om det var snakk om PST som skulle fått dette, ville det nok sett ganske annerledes ut. Og det må gjøres klokkeklart at informasjonen ikke skal kunne brukes som bevis i en straffesak.

Lysne ber også om at samfunnet må være våkent om anbefalingen blir virkelighet.

– Man kan aldri være helt sikre på noen kontrollregimer. Og et hvert misbruk må man se svært alvorlig på

Generalløytnant Morten Haga Lunde leder E-tjenesten. Tjenesten har lenge ønsket seg tilsvarende mulighet som svenskene har. Foto: Terje Pedersen/Scanpix
Inernett over norgesgrensen. Foto: Grafikk: Ane Hem - Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Satellitter som tilhører den britiske e-tjenesten GCHQ i Bude i Cornwall i England. Både britene og amerikanerne driver tilsvarende overvåking som det foreslås at den norske E-tjenesten skal få lov til. Foto: KIERAN DOHERTY / Reuters/NTB scanpix