Tenk deg følgende: Du har pusset opp stua med flott parkett på gulvet, lagt ekstra innsats i å få den knirkfri, at den flukter riktig og omrammet den i eikelister. Du står og beundrer det flotte gulvet, lyset leker med strukturen i treet og tv-en kan få hvile noen dager, dette er som manna for dine øyne.
Etter noen dager banker det på døra og noen og opplyser om at de skal legge inn noen rør og kabler i huset, gratis. Det er ferietid så du gir dem nøkkelen og returner etter tre uker. Og hva møter deg på stua? Jo, det er saget en spalte rett over gulvet ditt for å legge til rette for installasjonene. Og i spalten er det lagt i formtre slik at det er sånn noenlunde plant med gulvet rundt og det fyller jo funksjonen. Du klager selvsagt, men gratis var det og det er ordnet opp med å fylle inn formtre. Imens snubler minstejenta i kanten på gulvet og på lekebarnevogna har hjulopphenget fullstendig brutt sammen. Det eneste lyspunktet er av svigermor ødela en stiletthæl forrige gang hun var innom.
Vel, dette høres vel helt usannsynlig ut – ingen finner seg i slikt. Feil. Vi finner oss i dette hver dag i Trondheim. Fine asfaltveier blir maltraktert uten skånsel, uten tanke på hvordan kvaliteten på veien blir med slike sagespalter som fylles med løs asfaltmasse. Her i landet kan det stundom virke som vi har en forakt for veier. Til pass for veien at vi sager over den, den plager jo bare folk med trafikkstøy og forurensing uansett. Jeg gleder meg oppriktig til de elektriske svevebilene kommer slik at vei blir noe vi ikke trenger. Men i mellomtiden skal vel både bensin/diesel/hybrid/elektriske og plug-in hybride biler rulle på noe som heter veidekke, dette har vært forstått siden oppfinnelsen av hjulet. Og veier er ekstremt kostbare – det slår ethvert parkettgulv med god margin. Som minstejenta som snubler på det ødelagte stuegulvet så snubler biler, motorsyklister og syklister over dette hver dag. Det går på sikkerheten løs og koster samfunnet masse i form av reparasjoner, støy og skader.
Jeg vil her introdusere Norges mest overflødige skilt – «humpete vei», det motsatte skiltet «plan og fin vei» ville ha mye større opplysningsverdi og mye billigere også, langt færre skilt ville vært behøvelig. Se på veien langs Angelltrøa til Dragvoll. Etter fire år er veien saget over utallige ganger for å legge ned kabler for trafikklys og rør i etterkant slik at det nå igjen er et lappeteppe. Man bruker mesteparten av den asfalterte flaten i kryssene til å legge ned flotte steinsatte trafikkøyer eller vepsegul skravur som betyr ikke kjør her. Resultatet er da at man får noen smale stier på sidene av disse trafikkøyene som bryter sammen pga dårlig kantsikring og belastningen blir simpelthen for stor. Ren hestelogikk. Fine greier når vi vet at gjennomsnittlig utskiftingstakt for asfaltveier er om lag 20 år. I tillegg er det etablert 37 kumlokk på strekningen på ca. 500 meter som ligger i kjørebanen slik at alle må kjøre over dem og gi dem et lite slag. Slik at asfalten løsner i området rundt kumlokket og vi får hull. Er veier egentlig bare et skalkeskjul for å kunne legge ned kumlokk og sikre tilgang til kommunale systemer gjennom disse? Det ville i hvert fall forklare en hel del.
Enhver husbygger ville ha gjort dette mer planmessig og med større tanke på hvilke verdier man her forvalter. Våre felles investeringer må være minst like verdifulle som våre private investeringer. God sommer!