I dagens samfunn er det fokus på store motsetninger mellom kulturer, religioner og grupper av folk. Hvordan skal man makte å forene på tvers av disse skillelinjene? Dette er et avgjørende viktig spørsmål, særlig i Norge fremover, siden vi blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Vår overbevisning er at nøkkelen til å lykkes er et fornyet fokus på grunnleggende verdier.
I Olavsfestdagene har vi lagt VERDIER som en bunnplanke for hva vi driver med. Men hva er så verdier? Det er selvsagt eiendom, penger og ting vi er glade i. Men det er også det sett av standarder mange har satt for hva som er godt og dårlig, og som blir bestemmende for hvordan vi lever våre liv. Verdier har vi enten vi er det bevisst eller ikke, og de styrer både holdninger og handlinger. Det som har skjedd i Norge det siste året utfordrer oss på de dypeste og mest grunnleggende verdiene vi har: Demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet.
Siden slaget på Stiklestad i 1030 har det kristne verdibildet vært ledende i Norge. Med det kom den revolusjonerende tanken om at alle mennesker har like stor verdi for Gud. Slik var det ikke i samfunnet med slaver og herrer. I dag er Norge blitt et multikulturelt og multireligiøst samfunn, og vi står i et viktig verdimessig vegkryss hvor det er relevant å spørre: Hvem skal vi være og hvilke verdier skal vi stå for videre - som individ, folk og nasjon? Hvilke verdier vil vi absolutt ikke miste? Hvilke verdier har vi felles med andre? Har vi noe å lære av andre verdisystem som er kommet til landet vårt?
Verdier er et viktig fundament for både individ og samfunn, og forvitrer hvis de ikke holdes levende. Det kan gjøres gjennom refleksjon, dialog, debatt og formidling av opplevelser som gir påfyll og inspirasjon til ettertanke. I dette verdimessige vegkrysset er det viktig å skape et inkluderende samfunn for alle.
Hva slags grunnlag kan vi så bygge dette på? Vi tror vi alle må lete i egne verdier, uansett kultur eller tro. Uten gjensidig kunnskap om hva andre tenker og legger til grunn for sine valg, er vi sjanseløse til å forstå andres handlinger, og reflektere over egne verdier og valg. Dette er trolig helt nødvendige prosesser for å skape et inkluderende samfunn med dialog mellom religioner og kulturer. En ting er å si hva vi står for – noe annet er å vise det i handling.
I vår tid leter mange etter mening, sammenheng og forankring i eget liv. Vi reiser lenger og mer enn noen gang. Det er snart 500 år siden Norge ble protestantisk og pilegrimsreisene stoppet opp. Likevel ser vi en fornyet interesse for å gå pilegrim. Hva ligger bak dette fenomenet? En pilegrimsferd var en ytre reise, til fots, med hest eller båt. Men det var også en indre reise, en fornyet og konsentrert kontakt med sitt indre jeg. Det kunne være en botsgang, et oppgjør med seg selv eller en ny start i livet. Beretningene fra dem som vandrer i vår tid, forteller om en fornyet kontakt med seg selv, om nye perspektiver på forgrunn og bakgrunn.
Det er ingen grunn til å tro at dette er vesensforskjellig fra hva pilegrimer til alle tider har gjennomlevd på sine vandringer. Derfor kan det se ut til at også det moderne mennesket har behov for å stoppe opp; ta en timeout. Mange opplever slike indre prosesser som dypt meningsfulle. Det å være i kontakt med sin indre reise kan være en kilde til menneskelig vekst. Det er en måte å ta seg selv på alvor på. Hvem skal jeg være? Hva er viktig i mitt liv? Hvilke verdier skal jeg stå for? Det å ha kontakt med sin indre reise betyr kontinuerlig å bli kjent med seg selv. Det sies at en vellykket pilegrimsvandring fjerner minst en fordom og gir deg minst en ny tanke!
Mennesket har mange indre rom. Vår erfaring er at tre av disse rommene er særlig viktige: det intellektuelle, det spirituelle og det lekne rommet. Det første får næring gjennom kunnskap, refleksjon og samtale, og ofte er vi raske til å fortelle andre om opplevelser som trigger oss intellektuelt. Det spirituelle rommet er derimot ordløst, fylt av stillhet, undring og intuitiv leting. Likevel kan sterke spirituelle opplevelser endre livet vårt fullstendig. Men mennesket er sammensatt, og den lekne dimensjonen i oss blomstrer når vi kan være kreative, sosiale, dele glede og spektakulære opplevelser med andre. Kvalitativt påfyll til disse indre rommene er en forutsetning for menneskelig vekst og positiv utvikling av gode relasjoner og sameksistens.
Alle samfunn hviler på et gitt sett av verdier som definerer hva som anerkjennes i den aktuelle gruppe. Menneskelig fellesskap og identifisering skjer lettest når vi gjenkjenner våre egne verdier i den andre. Men da må vi først være klar over hvilket innhold vi selv har fylt egne verdier med. Forakt og mangel på respekt for menneskeverdet finner vi i alle leire og alle land. Hver og en av oss må selv ta et aktivt valg om hvilke krefter i oss vi vil dyrke. Kanskje er det slik at et samfunns kvalitet kan bedømmes etter hvordan det tar vare på sine svakeste?
Med fokus på verdier håper Olavsfestdagene å bidra til kritisk egenrefleksjon som gir et fruktbart fundament for utvikling av både individ og samfunn. I denne prosessen tilbyr vi påfyll og inspirasjon med et rikholdig program som gir rom for både det spirituelle, det intellektuelle og det lekne. Vårt motto er å skape opplevelser som berører disse tre rommene i både barn, unge og voksne. På denne måten håper vi også at festivalen i sitt 50-årsjubileum bidrar til å åpne for den indre reise slik at vi i større grad kan forstå oss selv og andre.