Etter nesten fire og halvt år i Sunndal ble Farid og Farhad og deres familie sendt fra Norge og tilbake til Afghanistan for snart to år siden. For ett år siden møtte Adresseavisen de to samt faren i kaoset i Lesvos.

- Snakke dokker norsk dokker, spurte guttene, som igjen hadde lagt ut på flukt.

Onsdag åpner saken for de to guttene og deres tre søstre samt foreldre i Oslo tingrett. De to fotballguttene og faren, som satte spor hos mange i Sunndal, vil avgi sine forklaringer via Skype fra Finland, der de endte opp etter at de kom med gummibåt til Lesvos i fjor. Resten av familien vil forklare seg via Skype fra Afghanistan - og tre av de mange som kjente familien i Sunndal vil vitne i tingretten. Saken går til og med fredag.

- Glade for å få en ny sjanse

- Familien er naturligvis svært glade for at saken kommer opp for tingretten, og at de får en ny sjanse, sier advokatfullmektig Katinka Wikborg, som representerer familien i retten.

Det er Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, som i praksis står bak stevningen av Staten og Utlendingsnemnda (UNE). De mener vedtaket om å utvise familien er ugyldig blant annet fordi UNE har innfortolket et minstekrav om oppholdstid.

- Vedtaket er ugyldig som følge av at UNE har innfortolket et minstekrav om oppholdstid på fire og et halvt år i vurderingen av om det foreligger «sterke menneskelige hensyn» etter utlendingsloven. Dette er feil rettsanvendelse. Det finnes ikke rettskildemessig dekning for å praktisere et «krav» om fire års oppholdstid, heter det i sluttinnlegget til advokatene som representerer den afghanske familien. Familien manglet 19 dager på å ha vært fire og et halvt år i Norge da de ble sendt ut.

- Vedtaket er ugyldig

- Oppholdstid er kun et moment i vurderingen av tilknytningen til Norge. Det fremgår av utlendingsforskriften at en rekke momenter skal vektlegges ved vurderingen av barnas tilknytning til Norge. UNE konkluderer derimot innledningsvis med at barnas oppholdstid og alder i seg selv ikke er tilstrekkelig til å utgjøre «sterke menneskelige hensyn», fortsetter advokatene i sluttinnlegget. Saksøker anfører for det andre at vedtaket er ugyldig idet begrunnelsen ikke viser at barnets beste er forsvarlig vurdert i tilknytningsvurderingen og i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn. UNE har dessuten feilaktig unnlatt å identifisere samt vurdere alle relevante sider ved barnas sak og har i stedet feilaktig tillagt mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt, mener saksøker, som legger til at vedtaket også er ugyldig fordi barna ikke ble hørt muntlig under nemndmøtet.

Staten fastholder at det ikke er grunnlag for å innvilge familien oppholdstillatelse på grunnlag av barnas tilknytning til riket. Staten avviser også at UNE har tolket departementets rundskriv for strengt. Herunder at det ikke finnes rettskildemessig dekning for å praktisere et «krav» om fire og et halvtårs oppholdstid verken i lov eller forskrift.

- Nemnda har foretatt en konkret vurdering av familiens situasjon og alle relevante aspekter ved saken som blant annet skolegang, språkferdigheter, tilknytning til hjemlandet, omsorgssituasjon ved retur og den sosiale og humanitære situasjonen i hjemlandet. Vedtaket er i tråd med UNEs praksis i lignende saker, skriver Statens advokat.

Forskriftsendringen har ikke medført noen endring i kravet om tilknytning og oppholdstid. Vedtaket innebærer således heller ikke usaklig forskjellsbehandling, mener Staten.