Det var 21 . august at Per Johnny fra Averøy fant oteren på en regntung morgen.
- Jeg så noe i veikanten på vei til arbeid og trodde først det var mink, sier Per Johnny Godø.
Han la det lille dyret tilbake i lyngen i tilfelle mora hadde forlatt den. Senere på dagen på vei hjem fra arbeid lå den fortsatt der.
- Jeg visste ikke hva vi skulle gjøre, men ungene ville ha ham. Ungene døpte ham Ottar, forteller han.
Fikk morsmelkerstatning
- Vi visste heller ikke hvordan vi skulle mate oteren, men eldstemann fikk i ham melk. De kjøpte morsmelkerstatning og rå fisk som de fikk tak i. Nå får oteren nesten bare fisk og litt frukt. Ottar liker visstnok både banan, fersken og brødskive.
Godø forteller at oteren selv går ned til sjøen som ligger like ved huset.
Men hver morgen klokka halv sju står den utenfor døra. Oteren Ottar får mat tre ganger om dagen. Den bor nå i ei steinrøys under verandaen. I begynnelsen hadde familien den i et kaninbur. Så flyttet de oteren til en hundegård. De ønsket å beskytte den slik at den ikke ble angrepet av grevling eller hunder. Men oteren greide selv å stikke av fra hundegården, den bare gravde seg ut.
Kan bli lang og tung
- Jeg har lest at den kan bli en meter lang og 15 kilo, sier Godø som ikke liker tanken på et så stort dyr. Han har ringt til akvariet i Ålesund og Namsskogan familiepark med ønske om at de kan overta oteren. Men ingen har gitt uttrykk for at de vil ha den.
- Nå håper vi egentlig at han stikker av. Vi har den ikke i bur og stikker den av så er det bra.
Flere har ringt på Godø etter at historien sto i Tidens krav for noen dager siden.
- Ei som ringte hadde lyst på den. Hun syntes den så søt ut, forteller han.
- Nå styrer den mest sjøl. Den jager kattene og de er livredde.