Som eneste land i verden har Norge som målsetting å holde svinepopulasjonen fri for MRSA. Den antibiotikaresistente bakterien blir betegnet som en fare for folkehelsen, og ved påvist smitte må hele besetninger av svin slaktes ned. Deretter må fjøset saneres.
- Alle grisebønders skrekk, skrev Per Arne Slipnes, ansvarlig redaktør i bransjebladet Kjøttbransjen i september i fjor.
Bakgrunnen for den uttalelsen er at produsentene risikerer enorme inntektstap ved slakting av besetningen. Statens kompensasjon etter pålegg om nedslakting som følge av MRSA dekker bare en beskjeden del av utgiftene i forbindelse med en sanering, ifølge Slipnes.
Bakteriesmitte blant fire grisebesetninger i Nord-Trøndelag
Omdiskutert
Karl Kristian Kongsted, spesialveterinær svin i Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund, mener det er trist at grisen skal slås i hjel ved påvist bakterie.
- Det er mange andre plasser man kan få smitten enn fra en gris. Folkehelsen ser det som en smittekilde, men det er veldig omdiskutert hvor farlig det egentlig er, sier Kongsted.
Veterinæren mener blant annet at det er få av oss som tenker på at vi kan få denne bakterien ved reise til utlandet. Dermed blir vi en like stor og truende smittekilde som grisen.
Risikerer å måtte slakte grisebesetninger
Han mener at det forebyggende arbeidet bør flyttes til helseinstitusjonene. Sanering av et fjøs kan koste flere hundre tusen kroner, sier spesialveterinæren.
- Det er ikke en sykdom som grisen har, det er et smittestoff. Derfor bør ikke grisen behandles som den er syk. Det forskes på om grisen kan bli kvitt bakterien, på samme måte som mennesker, men det vet man ikke enda.
Store kostnader
Ved sanering vil staten, ifølge kjøttbransjen.no, dekke mellom 70-80 prosent av kostnaden. Det store tapet oppstår imidlertid i den fasen som er mellom tømming av huset og inntil besetningener i full drift igjen. I denne perioden bortfaller inntekten.
- Produsentene får erstatning for dyrene som slaktes, men det kan ta opp til to år før produksjonen er i full drift igjen. Dette gir store tap, i tillegg til den psykologiske usikkerheten. Det er dramatisk og absolutt en katastrofe for produsentene. Det kan være et livsverk som står på spill, sier Kongsted, som er kritisk til måten staten håndterer denne smitten på.
I 2015 kom det en forskrift som gir rett til å søke om kompensasjon for produksjonstap, med satser som dekker mellom 10-20 prosent av inntektstapet. Resten må dekkes inn gjennom private forsikringer.
- Man må altså forsikre dyrene for en sykdom de ikke kan få, for å dekke noe som kan være et problem for folkehelsa, sier Kongsted.