Det var for dårlig kommunikasjon og manglende rekognosering som var årsaken til helikopterulykken, slår en rapport fra Statens havarikommisjon for transport fast.
I rapporten står det:
«Denne ulykken oppsto på grunn av at fartøysjef ikke gjennomførte rekognosering av landingsområdet som beskrevet i selskapets Operations Manual kapittel 8.1.12.»
Midtnorsk Helikoptersevice eier begge helikoptrene som var involvert i ulykken. Hendelsen inntraff 8. august i 2015. Helikopterselskapet tilbød rundflygninger i forbindelse med et arrangement i Steinkjer. I utgangangspunktet hadde selskapet bare et helikopter tilgjengelig, men på grunn av stor pågang måtte de hente inn et helikopter til.
Rotorblad slo i halebom
Det var da det andre helikopteret kom inn for landing at ulykken fant sted. Vindtrykket fra helikopteret som gikk inn for landing førte til at det ene rotorbladet på helikopteret på bakken slo inn i egen halebom.
I rapporten står det:
«Under innflygingen til plenen som rundflygingen foregikk fra, kom LN-OBP inn direkte og lavt over helikopteret på bakken. Rotoren på dette helikopteret gikk sakte rundt. Fartøysjefen var fremdeles om bord i LN-OZZ. Rotorvinden fra LN-OBP traff helikopteret på bakken slik at et hovedrotorblad slo i halebommen. LN-OBP landet så ca. 20 meter til siden for LN-OZZ, som fikk skader på halebom og på hovedrotorblad.»
Dårlig kommunikasjon
I rapporten kommer det også frem at det var for dårlig kommunikasjon mellom de to pilotene i forkant av ulykken.
«Fartøysjefen på LN-OZZ satt fremdeles i helikopteret. Fortsatt radiokommunikasjon mellom helikoptrene i den siste fasen av LN-OBPs innflyging ville i dette tilfellet ha vært hensiktsmessig, og kunne ha forhindret at LN-OZZ ble utsatt for rotorvind fra det innkommende helikopteret og derved kunne det vært unngått at LN-OZZ fikk skade.»