LITLVEA: For ti år siden flyttet nederlandske Francois Laan til Norge, og for fem år siden kom kona Meike, også hun fra Nederland, flyttende. For halvannet år siden kjøpte de gården Litlvea i Nærøy, skriver Namdalsavisa.
– Før det hadde vi en gård på Jøa, forteller Meike.
Nå er de klare til å realisere den drømmen de har hatt med seg hele tida; drømmen om å videreforedle og selge produkter fra eget fjøs.
– Vi er nå i gang med bygging av et gårdsutsalg, og ikke minst skal vi bygge et ysteri, forteller Francois.
Meike jobbet på et gårdsysteri i Nederland før hun kom til Norge, og trivdes veldig godt med det.
– Det finnes gårdsysterier i Norge også, men i Nederland er det mye vanligere. Der finnes store butikker som selger bare lokalprodusert ost fra små ysterier likt det vi planlegger, forteller Meike.
– Minimumsstørrelsen på gårdsbruk i Nederland er 60 kyr. Da er det regnet som et småbruk. De fleste har over 100 kyr. Vi ser tendensen av det samme i Norge også. Det er en utvikling vi ikke liker, sier Francois som selv hadde gård i Nederland for mange år siden.
Lite er bedre
Stadig større gård og stadig flere dyr er en karusell de ikke vil være med på.
– Uansett størrelse tjener ikke bøndene penger i EU. Du må investere så kraftig at bankene tar overskuddet. Vi tenker som så at selv om regjeringa her i landet også vil at vi skal ha store bruk i Norge, nytter det ikke å bare klage. Du må gjøre noe, og du må gjøre det som føles rett. Vi har valgt å gå den andre vegen. Vi vil være små, og vi prøver nå å legge til rette for at vi kan være det også i framtida. Grunntanken er at det er bedre for dyra, og det er bedre for oss.
– Det er klart det koster en del å bygge opp et ysteri. For noen dager siden boret vi etter grunnvann for å ha en stabil og godkjent vannkilde. Nå er vi i gang med bygging. Dette finansierer vi med å selge unna litt av melkekvoten, forteller paret til Namdalsavisa..
Finansierer med kvotesalg
De hadde nok hatt en sjanse til å få tilskudd fra Innovasjon Norge, men det ønsket de ikke.
– Det er slik at når noen har byggeplaner, så har de gjort seg opp ei mening om hvordan de vil ha det. Neste runde er å finne ut hva du kan få i tilskudd. Det dette gjerne ender med, er at du til slutt må finne ut hvordan du skal omarbeide den drømmen du har for å tilpasse prosjektet til tilskuddsordninga. Vi ville ikke gå den runden, sier Francois.
Innovasjon Norge og andre tilskuddsordninger fokuserer på vekst og på størrelse.
– Vil vil heller gå imot den trenden vi ser med større og større bruk. Vi har ikke noen drøm om å bli rike eller noe slikt. Vi vil bare skape oss en arbeidsplass som vi kan trives med. Og for oss passet ikke ordningene fra Innovasjon Norge, sier Meike.
Derfor valgte de heller å selge unna litt av melkekvoten på gården for å finansiere den utbygginga de er i gang med.
– Det gjør at vi står fritt til å lage de produktene vi vil og ikke ha et krav om å produsere det folkene oppe i systemet mener vi bør produsere, sier hun.
Ost til sommeren
Fortsatt er det mye jobb som gjenstår, men planen er å ha ferdige produkter til salgs før neste sommer.
– Vi kommer i første omgang til å satse på noen få produkter. Blant annet en gaudatype med litt mer smak enn den du får i butikken, rømme, smør og yoghurt, sier Meike som skal ha hovedansvaret for ysteriet.
– Det er jeg som kan prosessene og som har kunnskapen. Men kunnskap er lett å dele, og Francois vil også være med både i butikken og i ysteriet. Det er viktig at vi begge kan prosessen, slik at vi kan støtte hverandre, og da er vi ikke avhengige av at begge to holder seg friske til enhver tid.
Målet på sikt er å få inn andre produsenter inn i gårdsbutikken.
– Det er mange i nærområdet som driver en eller annen form for småskala produksjon. Ved å få til et samarbeid mellom flere, kan vi hjelpe hverandre, sier ildsjelene på Litlvea.
Naturlig drift
– Vi kommer ikke til å drive økologisk. Men samtidig er målet å drive på en naturlig måte – som tar med seg det beste fra det beste fra både økologisk og konvensjonell driftsform, sier Francois til Namdalsavisa.
Ekteparet har allerede involvert Mattilsynet i planene, og de er med som støttespillere og rådgivere i prosessen fram mot realisering av eget ysteri.
– Dette er en viktig del av planlegginga. Det er et sett med regler som vi rett og slett må forholde oss til, og da er det mye bedre å ha med myndighetene på laget allerede fra planleggingsstadiet, sier Meike – som vedgår at de har mye jobb foran seg før alt er ferdig.
