Men hva er nå egentlig det?
1. Hvem er det som kommer?
De ca 300 soldatene som skal være i Norge fremover er vervede soldater, og utgjør en forsterket kompanistridsgruppe. De kommer hovedsakelig fra 1. bataljon i 2. marineregiment i Camp Lejeune i North Carolina.
Amerikanske soldater fra Værnes skal øve i Finnmark
De tilhører det amerikanske marinekorpset, som er en av fire amerikanske våpengrener. Korpset har egne fly, helikopter og stridsvogner. De samarbeider tett med marinen og er spesialister på landgangsoperasjoner. Marinekorpset består av 182 000 soldater og 38 500 reservister. Personell fra ulike marinekorpsavdelinger skal nå rotere inn og ut av Norge to eller tre ganger i året.
2. Er dette snakk om en Nato-styrke?
Nei. Dette er en avtale mellom Norge og USA, på like linje med avtalen om de amerikanske lagrene i Trøndelag. Men i en krise- eller krigssituasjon i Norge eller våre nærområder, vil etter alt å dømme styrken ligge under Natos kommando.
3. Hvorfor kommer de egentlig hit?
I oktober sa regjeringen ja til å la amerikanerne etablere en styrke i Norge. Forsvarsledelsen og et flertall av partiene på Stortinget har i mange år ønsket å styrke forholde til allierte nasjoner og få dem til å øve mer her i landet. Fra Forsvarsdepartementet heter det at etableringen på Værnes skjer etter et ønske fra amerikansk side. En slik henvendelse kommer imidlertid ikke uten klare norske signaler.
Her vil amerikanerne stasjonere 300 marinesoldater
Amerikanerne viser på sin side til at de ønsker vintertrening, fordi de mangler kompetanse på operasjoner i kaldt klima og vinter. Det kan de få her. Samtidig trapper amerikanerne nå kraftig opp sin militære tilstedeværelse i hele Europa for å «forsikre» og støtte allierte mot det som oppfattes som russisk aggresjon.
4. Er Værnes en amerikansk base?
Nei, per definisjon er det ikke det. Værnes garnison er underlagt norsk kommando. Forsvaret viser til at amerikanerne heller ikke etablerer en permanent tilstedeværelse, men siden det er roterende avdelinger som skal trene her, slik de har gjort i mange år. Mye av treningen skal skje med utgangspunkt i Værnes garnison, som blir amerikanernes utgangspunkt i Norge. Dette oppfattes av mange nettopp som en base.
5. Er dette et brudd med den norske basepolitikken?
Det er det delte meninger om. Flere forskere og motstandere hevder overfor Adresseavisen at rotasjonsstyrken er et klart brudd med norsk forsvarspolitikk. Forsvarsministeren og sentrale forsvarspolitikere svarer nei og viser til dette kun dreier seg om trening og avdelinger som er her i noe tid.
- Amerikanske soldater på Værnes vil provosere russerne
LES KOMMENTAREN: Værnes utfordrer basepolitikken
Basepolitikken stammer fra 1949 da Norge ble med i Nato. I den forbindelse erklærte den norske regjeringen at Norge ikke ville tillate baser for stridsavdelinger fra andre nasjoner på norsk jord i fredstid. Om ikke dette prinsippet nå brytes så hevder i alle fall flere at det uthules kraftig. Det er i så fall snakk om å gå bort fra selvpålagte restriksjoner, ikke noe form for regelbrudd.
6. Hvordan vil vi som bor her merke det?
Amerikanerne vil trene flere steder i Trøndelag, blant annet sammen med HV-12s styrker. Ifølge oberst Douglas Bruun, som er sjef for de amerikanske soldatene på Værnes, vil de være lite synlige den første tiden. Da skal soldatene trene enkle vinterferdigheter, før de reiser til Nord-Norge og øvelse Joint Viking. Etter denne perioden vil soldatene også bli mer synlige i lokalmiljøet.
7. Hvem betaler regninga?
Den deles mellom Norge og USA. Forsvaret regner med ekstrautgifter på ca. 40 millioner kroner i år. Det som benyttes er i stor grad eksisterende bygninger og anlegg, så det er snakk om små investeringer på kort sikt. Rotasjonsstyrken skal evalueres av både Forsvaret og det amerikanske marinekorpset etter 2017. Dersom ordningen videreføres kan det bli snakk om større investeringer bl.a. på Værnes.
8. Trenger jeg egentlig bry meg om det?
Stortingspolitikerne syntes tydligvis bare i liten grad det. Derfor ble det liten politisk debatt om saken, før den fikk grønt lys.
Aksjonerer mot amerikanske soldater på Værnes
Det er trolig ikke grunn til å være spesielt redd, selv om planene førte til skarpe reaksjoner fra russisk side, og til og med trusler om at Værnes ville bli et atomvåpenmål. Antagelig handlet det mest om å skape bråk om saken, snarere enn reelle trusler. I så måte er nok flyplassen og de amerikanske lagrene viktigere enn noen få marinesoldater.
Ber regjeringen forklare seg om amerikanske soldater
Det aller viktigste ved rotasjonsstyrken er antagelig symbolikken ved at den kan styrke forholdet mellom Norge og USA, landets mektigste allierte, som Forsvaret er helt avhengig av i en krigssituasjon.