To ulike modeller ligger på bordet. Etter debatten på fylkeshuset tirsdag ettermiddag ser det ut som om et flertall heller i retning av et slags kompromiss.

Det virker som om kompromisset vil ta utgangspunkt i utvalgsmodellen (se forklaring under), men man er foreløpig uenig i hvor mye makt som bør delegeres. Det hele kan tolkes som en seier til nordtrønderne, som er mer ivrig enn sørtrønderne på å spre makta utover og bygge sterke sektorpolitikere.

Saken ble behandlet i arbeidsutvalget til fellesnemnda til Trøndelag, og det ble tidlig klart at man ikke kom til å klare i fellesskap å lande på en anbefaling av den ene modellen fremfor den andre. Isteden ble det flertall for at saken utsettes og at den utredes nærmere frem til endelig avgjørelse 27. april.

Les bakgrunn: Trønder-topper uenige om maktmodell

To modeller vurderes

Det er to modeller som er under vurdering:

1. Komiteer med lite makt: Slik har man det i Sør-Trøndelag i dag. Dette innebærer at politikerne deler seg inn i fagkomiteer som ikke har beslutningsmyndighet, men som forbereder saken før den sendes til fylkesutvalg eller fylkesting, der selve beslutningen tas.

2. Utvalg med mer makt: Denne modellen sprer makta litt mer utover. Man deler politikerne inn i fagutvalg – også kalt hovedutvalg – som får beslutningsmyndighet i en del saker. Her vil man også bygge opp sterkere politikerprofiler innen hvert fagområde.

I Adresseavisen mandag tok fylkesordfører Tore O. Sandvik til orde for en slags mellomløsning der man delegerer noe makt, men ikke for mye. Han ga uttrykk for at det «ikke var så viktig» om man kalte dette for komiteer eller utvalg. Tirsdag sa han:

- Verden er sjelden svart-hvit, og det gjelder også i denne saken, sa Sandvik.

Han ble mandag beskyldt for å ha latt seg overtale av nordtrønderne i Ap til å gå med på en utvalgsmodell.

Utsetter hele saken

Kirsti Leirtrø (Ap) fremmet på vegne av Ap, SV, Senterpartiet, KrF og MDG tirsdag et forslag som innebar å utsette saken og utrede modellen videre før man konkluderer.

- Vi må også ha en bedre diskusjon i egen fylkestingsgruppe. Demokratiet fortjener det, sa Leirtrø.

Det innebærer blant annet at rådmannen frem til 27. april skal utrede hvordan andre fylkeskommuner organiserer seg – og hva slags oppgaver og hvor mye makt de har delegert til komiteer eller utvalg.

Senterpartiet ved Tomas Iver Hallem tok ordet:

- Vi ønsker å støtte en utvalgsstruktur. Makt må spres, det er et godt argument for utvalgsmodellen, sa Hallem.

Det er altså mye som tyder på at det er dette man vil konkludere med etter hvert.

Høyres forslag falt

Høyre ved Henrik Kierulf fremmet et forlag om å gå for en komitéstruktur med fem ulike komiteer. Han fikk bare støtte fra Frp på dette.

- Jeg skjønner at dette er en vanskelig sak med mange ubesvarte spørsmål, men når jeg nå hører at det trengs mer tid, blir jeg usikker på hva flertallet egentlig vil med det, sa Kierulf.

Han mener det er unødvendig å utsette saken.

- Det kan høres ut som om man vil ha en utvalgsmodell, men uten at man egentlig har lyst til å delegere noe særlig med makt. Makt handler om penger og økonomistyring. Jeg er usikker på om et flertall egentlig vil delegere slik makt, sa Kierulf.

Han kalte mandag en slik mellomløsning for «tøv».

Småpartier for komiteer

KrF var tydelig på at innstillende komiteer er deres førstevalg, selv om de ble med på forslaget om å utsette og utrede mer. Det gjorde også MDG og SV.

- Vi heller også klart i retning av innstillende komiteer, men vi er med på å utrede mer, og vi håper på en avgjørelse i neste fellesnemnd, sa Torgeir Strøm (SV).

- Vi ønsker en gyllen middelvei som styrker demokratiet og de folkevalgtes makt på bekostning av rådmannens makt, sier Tommy Reinås (MDG).

Saken skal avgjøres i fellesnemnda 27. april.