Jotunheimen 1967: Det ble den verste ulykkespåske noensinne. Her fra redningsaksjonen ved Skjurtingstind i Jotunheimen, der fire omkom og tre ble reddet etter en redselsnatt i uvær. 

1967:

«Den verste ulykkespåsken i manns minne»

Uværet tok 17 liv i fjellet.

«Uhyggelig utfarts-facit: 16 forulykket» var overskriften på førstesiden av Adresseavisen onsdag 28. mars.

Noen dager før, på påskeaften, var hele avisens førsteside tapetsert med ulykkesmeldinger fra den norske fjellheimen.

Ifølge DNTs årbok fra 1970, var det 17 personer som omkom i uværet påska 1967. Andre kilder skriver om 16 og 18 dødsfall. Ulykkene skjedde blant annet i Engerdal, i Jotunheimen, på Saltfjellet og i Setesdal. To døde i skred, mens de 14 andre omkom av utmattelse og kulde på fjellet. Det var tidlig påske i 1967, påskeaften var allerede 25. mars.

LES OGSÅ: Gunvor Tørum fra Selbu skulle feire 30-årsdagen til fjells, men døde i uværet ulykkespåska 1967

Fra redningsaksjonen i Jotunheimen hvor fire omkom i 1967. 

Aksjoner i Trollheimen

«Den verste ulykkespåsken i manns minne» slo Adresseavisen fast da avisen oppsummerte de tragiske hendelsene 28. mars. Hjelpekorpssjef Leif Hanoa, som ledet fjellsikringstjenestens sentralt på Gol, betegnet påska 1967 som «den hardeste fjellsikringstjenesten har hatt. Årsaken til dødsulykkene, sier han, er først og fremst en kombinasjon av dårlig vær, dårlig fysisk kondisjon og at folk ikke har tatt tilbørlig hensyn til værvarslene og fjellreglene».

Også i Trollheimen var det redningsaksjoner. Tre personer som skulle gå fra Trollheimshytta til Gjevillvasshytta ble meldt savnet langfredag, og 30 letemannskaper «trålet fjellet i voldsomt uvær», het det i Adresseavisen. Heldigvis hadde de savnede tatt inn på Jøldalshytta, men på grunn av at hytta manglet både telefon og radiosender fikk de ikke varslet omverdenen om at de var i god behold.

LES OGSÅ: Friluftsliv er glede,men kan være farlig

Fjellvettreglene revidert

Etter påska 1967 satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Kampanjen «Aksjon fjellvett» ble lansert under mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene, som ble lansert i 1952, ble revidert og relansert, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker.

LES OGSÅ: Advarer mot å stole på mobiltelefonen i påskefjellet

Påskefjellet i mars 1967:

Palmesøndag, 19. mars:

Kirsten Fidjeland (26, Kristiansand): Døde av utmattelse på tur fra Haugastøl til Hovden.

Tirsdag 21. mars:

Ulf Andreas Norwald (20, Sverige) og Gunnhilda Cederquist (30, Sverige): Drept av snøskred i Engerdal i Østerdalen.


Ivar Seppola (18, Bodø) og Øyvind Kaalhus (19, Bodø): Døde under uvær på Saltfjellet i Nordland.

Natt til onsdag 22. mars:

Gunvor Tørum (30), Rannveig Tønder (nær 33), Helge Wichstrøm (17), Trond Syvertsen (17): Døde under uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen.


Hildur Odland (41, Haugesund) og Johanne Kvalnes (44, Bærum), Gunnar Blomdal (45, Hermansverk) og Bjørg Hauge (33, Åkrahamn) døde under uvær på Hardangervidda.

Onsdag 22. mars:

Ketil Gelert (59, Jar): Døde i snøskred i Jotunheimen.


Helga Nyhus (47): Døde etter at hun ble syk etter en fem timer lang skitur på Dovre dagen før. På grunn av det dårlige været onsdag var det umulig å få tilkalt hjelp til hytta i Grimsdalen og da legen kom frem skjærtorsdag konstaterte han at dødsårsaken var hjerneblødning.

Langfredag 24. mars:

Thorleif Grøthe (53, Oslo): Døde i fjellet mellom Hemsedal og Ål, trolig av hjertelammelse eller utmattelse.

Påskeaften 25. mars:

Trygve Ulriksen (19, Bodø): Drept av et snøskred på Kistadfjellet, Bodø.