Her kan du se mer av det unike bronsealder-funnet fra Hegra

3000 år gamle bronsegjenstander fra Stjørdal vekker oppsikt.

Øksehoder av såkalte holkeøkser, eller celter. 

Forskere og ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet. I forgrunnen det store bronsealderfunnet. 

Beundrer funnet. Fra v. forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Merete Moe Henriksen, fylkesarkeolog Eirik Solheim, Joakim Korstad, Jørgen Korstad og Preben Korstad. 

Beundrer funnet. Fra v. forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Merete Moe Henriksen, fylkesarkeolog Eirik Solheim, Joakim Korstad, Jørgen Korstad og Preben Korstad. 

Gjenstandene er av arkeologene datert til yngre bronsealder. Nå skal de undersøkes nærmere, blant annet for å finne ut hvor metallet kommer fra. 

Gjenstandene er av arkeologene datert til yngre bronsealder. Nå skal de undersøkes nærmere, blant annet for å finne ut hvor metallet kommer fra. 

Røntgenbilder av øksehodene viser at de trolig inneholder andre gjenstander. Konservator Ellen Randerz holder en spydspiss i bronse. 

Røntgenbilder av øksehodene viser at de trolig inneholder andre gjenstander. Konservator Ellen Randerz holder en spydspiss i bronse. 

Røntgenbilder av noen av øksehodene, som viser at de inneholder andre metallgjenstander. 

Røntgenbilder av noen av øksehodene, som viser at de inneholder andre metallgjenstander. 

Hodet av en holkeøks, også kjent som celt, fra bronsealderen. 

Hodet av en holkeøks, også kjent som celt, fra bronsealderen. 

Funnet er helt unikt i norsk målestokk, forteller flere. Fra v. forsker Merete Moe Henriksen, konservator Ellen Randerz og de tre brødrene Joakim Korstad, Preben Korstad og Jørgen Korstad. 

Funnet er helt unikt i norsk målestokk, forteller flere. Fra v. forsker Merete Moe Henriksen, konservator Ellen Randerz og de tre brødrene Joakim Korstad, Preben Korstad og Jørgen Korstad. 

I alt består Hegra-funnet nå av 30 gjenstander. 

I alt består Hegra-funnet nå av 30 gjenstander. 

Saken oppdateres.

DU KAN BLA I BILDENE VED Å TRYKKE PÅ BILDET.

Tirsdag presenterte NTNU Vitenskapsmuseet det store funnet som er gjort i Hegra, i Stjørdal foran et stort pressekorps. Det sensasjonelle funnet er helt unikt i norsk målestokk.

LES OGSÅ: Steinar fant 3500 år gammelt smykke i Orkdal

Gjenstandene er av arkeologene datert til yngre bronsealder, altså cirka 1100–500 f.Kr.

Det hele startet med to brødre fra Stjørdal med metalldetektor.

- Utrolig morsomt

Jørgen Korstad og Joakim Korstad, som var de som fant de første gjenstandene på et jorde ved prestegården i Hegra 25. januar. Tirsdag var de til stede sammen med broren Preben Korstad, da funnet ble presentert. Det er det store høydepunktet i brødrenes metalldetektoropplevelser, selv om de har gjort mange spennende funn, blant annet fra vikingtid tidligere.

LES OGSÅ: Nå kan du se nakkevirvelen på istidskjempen

- Støpetappen var det aller første vi fant. Vi skjønte ikke hva det var, forteller Jørgen Korstad.

- Spydspissen lå faktisk i dagen, på høykant. Den kunne vi plukket opp selv om vi ikke gikk med metalldetektor, sier Joakim Korstad

- Fantastisk funn

De to brødrene stoppet ikke før de hadde plukket opp ni holkeøkser, en spydspiss, en støpetapp og flere andre gjenstander. Deretter kontaktet de fylkesarkeolog Eirik Solheim for å varsle fra om funnet. Han slo alarm.

Øksehoder av såkalte holkeøkser, eller celter. 

- Det er et fantastisk funn. Vi måtte sikre området umiddelbart. Vi så at funnet var så unikt og spesielt at vi måtte gjøre en sikringsundersøkelse på stedet. Vi ville ha kontroll på situasjonen, sier Solheim.

LES OGSÅ: Finner historisk gull – nå får de ikke lete mer

Han snakker om det spesielle med at funnet er gjort i Stjørdal, som er spesielt kjent for sine helleristningsområder. Blant annet er det flere bronsealderristningsfelt her.

Det er imidlertid ikke gjort vesentlige funn av denne størrelsen i området tidligere.

Fant mer

Med støtte fra Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det sist helg gjort nye undersøkelser på stedet. Sist helg var Korstad-brødrene tilbake på stedet sammen med arkeologene Merete Moe Henriksen fra NTNU og Eirik Solheim fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Blant annet ble det gjort et såkalt sosialt søk, der seks personer med metalldetektor nærmest gikk manngard for å undersøke området. Det resulterte i ytterligere 15 øksehoder og flere andre gjenstander og fragmenter.

Forskere og ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet. I forgrunnen det store bronsealderfunnet. 

Nå består funnet dermed Hegra-funnet av i alt 30 gjenstander, blant annet 24 bronseøkser, en spydspiss og deler av det som kan være en bronselur

- Vi har bare ca. 800 metallgjenstander fra bronsealderen, så dette er en anselig andel av funnene fra den tiden, sier fylkesarkeolog Eirik Solheim.

Skal undersøkes videre

- I Trøndelag har vi pleid å snakke om 150 metallgjenstander fra denne perioden, men nå dukker det stadig opp mer. Det er snakk om 25 prosent flere funn på kort tid, sier Merete Moe Henriksen, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Henriksen sier de nå jobber med å undersøke gjenstandene videre for å finne indikatorer på hva slags funn det egentlig er, og hva slags sted det dreier seg om. Blant annet ble det tirsdag antydet at det kan dreie seg om gjenstander som er gjemt, eller lagret for omsmelting.

SE VIDEO: – Her lå Olav den hellige

- Vi har blant annet gjort såkalte xrf-analyser, der vi ser på hva slags legering de er laget av. Spørsmålet er om det er gjenstander som egner seg for arbeid, eller om det er mest for pynt, sier forskeren.

Hun sier det nå er aktuelt med videre metallundersøkelser, ved å ta fysiske prøver, for å finne ut mer om hvor metallet, blant annet kobberet stammer fra.

- Vi kjenner jo til at det er utvunnet kobber lokalt, blant annet i Meråker, så det er noe vi vil se på, sier hun.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå