Mens familien sitter i Jordan skal retten nå behandler søksmål mot staten for å få opphevet utvisningsvedtaket som førte til at de ble tvangsendt fra Norge.
– Vi er nervøse. Vi tenker mye på hva som skal skje og hva vi skal si i retten. Dette er et dårlig liv. Leiren er overfylt av flyktninger fra Syria og det er utrygt, så vi går sjelden ut. Ingen av oss går skole, og vi kan knapt gå ut, det føles som om vi ikke kan puste, sier Al Zanghari.
Må vitne på telefon
På en dårlig telefonlinje, der lyden av og til forsvinner, forteller hun om søstrenes liv i den overfylte flyktningleiren i Irbid i Jordan, like ved den syriske grensen.
Et område som amerikanske myndigheter betegner som utrygt på grunn av trusler om terrorangrep fra ekstreme grupper og konfliktene i Syria og Irak. Derfor måtte også familien reise flere timer til hovedstaden i Amman for å møte sin norske advokat Arild Humlen, tidligere i høst. Mandag må de reise tilbake for å avlegge sine vitnemål, på telefon fra den norske ambassaden i Amman.
Kan ramme nordmenn
Advokaten retter nå hard kritikk mot Utlendingsnemnda (UNE) for det han kaller dårlig forvaltningsskikk. Så sent som i mai i år, etter at stevningen var fremmet, fattet UNE et nytt vedtak der de endret argumentasjonen, men opprettholdt konklusjonen i vedtaket.
– Dette er helt ekstraordinært. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det fremstår som om UNE skjønte at de hadde fattet et vedtak som ikke ville holde. Resultatet i det nye vedtaket var klart på forhånd, men de pyntet på begrunnelsen ut fra stevningen, sier Humlen.
Han sier det er uholdbart om en slik forvaltningspraksis får feste seg og gjør situasjonen usikker både for norske og utenlandske borgere.
– God rettssikkerhet
Advokatfullmektig Jørgen Christian Stabel, fra advokatfirmaet Kluge, fører saken på vegne av regjeringsadvokaten. I sitt sluttinnlegg overfor tingretten krever han UNE og staten frifunnet. «Det foreligger ikke feil i saksbehandlingen, og at eventuelle feil uansett ikke har virket inn på avgjørelsene», heter det i innlegget.
Seksjonssjef Hanne Bjerkan Johnsen i UNE viser til at de foretas konkrete vurderinger i hver enkelt sak.
– Når det gjelder vurderingen av barnas tilknytning til Norge, har barnas beste vært et grunnleggende hensyn. UNE fant at innvandringsregulerende hensyn veide tyngre i denne saken, skriver hun i en e-post til Adresseavisen. Johnsen sier alle sakene de har vært gjennom den siste tiden ikke sår tvil omkring UNE saksbehandling. Hun kaller det en naturlig del av asylsøkere og innvandreres rettssikkerhet. Humlen er uenig.
– Dette viser at det er svært problemetisk å inkorporere bestemmelser om barns rettigheter og statens interesser for forvaltningen. Etter min mening er det en uholdbar situasjon, sier han.
