HUNT vil løse demensgåten

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil om få år kunne gi oss banebrytende kunnskap som kan forebygge demens.

Saken oppdateres.

Demens har i mange år vært tabu å snakke om. Men stadig flere rammes av denne tunge lidelsen – og vi vet altfor lite om den. Det vil Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) endre på.

– Informasjonen vi har gjennom helseundersøkelsen gir oss en unik mulighet til å finne risikofaktorer og årsaker til demens. Kunnskap som kan gi oss metoder for å forebygge, sier Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin og daglig leder for HUNT forskningssenter i Verdal.

Mange flere rammes

Med eldrebølgen vil antall tilfeller av demens øke dramatisk de kommende årene; både i Norge og ellers i verden. I Norge er det i dag anslagsvis 40.000-60.000 som er rammet. Hvert år er det 9000 nye tilfeller, og flere ventes det å bli. Men selv om mellom 2 og 8 prosent av den vestlige befolkningen over 65 år antas å være rammet av demens, er kunnskapen om sykdommen relativt dårlig.

– Det som skjer ved demens er at strukturer i hjernen skrumper inn og forbindelsen mellom nervecellene i hjernen blir ødelagt. Vi vet at demens kan ha en arvlig komponent, men at det også må være miljømessige faktorer som spiller inn. Men hvilke vet vi svært lite om, sier Holmen.

Han mener forskningen vil være viktig grunnlag blant annet for fremtidsrettet planlegging innen helsesektoren: Hva bør for eksempel kommunehelsetjenesten tilby, og hva kreves det for å møte denne sterkt voksende gruppen pasienter?

Arv- og miljøfaktorer

Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt to millioner kroner til første del av studien, som skal gå over flere år. Studien tar blant annet mål av seg til å både sikre riktigere diagnostisering og gi svar på hvorfor noen av oss blir demente.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har i tre omganger på 1980-, 1990- og 2000-tallet samlet inn et bredt spekter av helseopplysninger fra over 100.000 nordtrøndere. Den siste undersøkelsen pågår ennå. Deltakerne har også avgitt blodprøver til forskning. Ved å sammenstille opplysninger om livsstil og helse med demensdiagnose fra sykejournaler, venter forskerne å finne miljømessige og genetiske likheter blant dem som rammes. Med andre ord – avdekke risikofaktorer.

– Blant annet var det tidligere antatt at røyking bremset utviklingen av demens, noe som senere er tilbakevist, sier Holmen.

De fleste demenstilfeller skyldes Alzheimers sykdom, mens de øvrige aldersdemenser i hovedsak skyldes forhold i blodårene. Sykdommen gir svikt i kognitive hjernefunksjoner. Mest kjente er hukommelsessvikt som de fleste demente rammes av. HUNT, som tilhører NTNU, samarbeider med Helse Midt-Norge blant annet om diagnostiseringsarbeidet.

– Symptomene er mange og forskjellige og dermed er det ofte vanskelig å stille diagnosen. Første fase i vår studie blir derfor å kartlegge forekomsten av demens og å kvalitetssikre diagnosene som sykehusene, fastlegene og kommunehelsetjenesten setter, sier Jostein Holmen. Som allmennlege har Holmen selv i en årrekke behandlet demente, og vet hvor vanskelig sykdommen kan være å takle – både for pasientene selv, pårørende og helsepersonell.

– Bare det å få diagnosen kan gi depresjon. Dette er en trasig sykdom. Hjelpeløshet er gjennomgående, sier han.

Maktesløsheten overfor demens er det ikke bare pasientene selv som opplever. Pårørende kan også bli sterkt preget av at deres kjære svinner hen. Derfor skal HUNT-studien også undersøke hvordan det er å være pårørende til demente og hvordan sykdommen påvirker psyken og den fysiske helsen til personene rundt.

- Føles som jeg mistet Aud

– Det som er tyngst er at det sakte, men sikkert går feil vei. Det føles som om jeg har mistet Aud.

Bjørn Holte legger ikke skjul på at det er tungt å takle det som skjer med kona Aud. De har vært gift i en mannsalder, men siden 90-tallet har den Aud som Bjørn traff i 1973 forsvunnet sakte, men sikkert fra ham. Bare 51 år gammel fikk Aud demensdiagnosen – etter tre års utredning. Like etter jul flyttet hun til Fosslia bosenter. Bjørn innså at han ikke klarte å passe godt nok på henne alene lenger.

– Alt er snudd på hodet. Sykdommen har forandret personligheten hennes. Men jeg slipper ikke taket i henne før hun ikke kjenner meg igjen lenger, sier Bjørn Holte.

Mens ektefellene deres sakte, men sikkert forsvinner fra dem, forsaker Bjørn Holte og Sissel Solvold mye av sine egne liv på grunn av sine kjæres sykdom. Sissels ektemann Helge (60) har en annen form for demens enn Aud. Han har ingen problemer med hukommelsen, men blant annet med språk og taleevne. Men også han har skiftet personlighet, og er ikke den samme mannen som Sissel hadde.

– Jeg føler at jeg har mistet kjæresten min. Mange ganger har jeg vært nede i kjelleren og grått fordi vi er syke, sier hun. Sykdommen påvirker livet til Sissel så sterkt at hun omtaler seg og Helge som syke sammen.

– Demente mister ofte empatisansen. Dermed skjønner ikke de at vi lider og klarer ikke å gi oss støtte, sier Sissel.

I Stjørdal har man ifølge Sissel slitt med å få medlemmer til demensforeningen. Hun mistenker at sykdommen fremdeles er tabubelagt for mange. Hun tror imidlertid pårørende som holder sine bekymringer, frustrasjoner og sorger for seg selv vil få problemer.

– De vil sikkert bli syke av det. For dette er tungt, sier hun.

 
På forsiden nå