- Dette berører hele Meråker. Det åpner for at samtlige bruk i Meråker, 200–300 gårder og småbruk, kan komme med krav, sier Bjørn Strid.

For retten i kommunestyresal

Han, kona Anne Lise Magnussen og syv andre grunneiere i fjellbygda møter tirsdag i kommunestyresalen i Stjørdal rådhus som part i søksmålet mot AS Meraker Brug. Tvisten handler om hvem som er den egentlige eieren av store områder sentralt i fjellkommunen, kjent som «Merakergodset».

Eiendommen er del av den 726 000 dekar store eiendommen med gårds- og bruksnummer 49/1 i Meråker. Grunneierne hevder bruket bare har matrikulert rett til hugst av skogen.

- Uansett om vi vinner frem med kravet vårt om eiendomsrett eller ikke, så sier jordskifteretten at bruksrettene våre skal behandles, sier Strid.

- Ingen kommentar

AS Meraker Brug har hele tiden blankt avvist grunneiernes krav.

I sitt prosesskriv viser bruket til at det ikke kan herske tvil om de som grunneier både eier skog og grunn. Advokat Ola Oldren fra Bjerkan Stav Advokatfirma AS, som fører saken for bruket, anfører til slutt i brukets prosesskriv at det «under enhver omstendighet må vises adskillig tilbakeholdenhet med å endre på en rettstilstand som har vært praktisert i langt mer enn hundre år».

- Vi har ingen kommentarer ut over det vi vil legge frem for retten. Vi vil overlate til retten å ta stilling til denne saken, sier Oldren.

Omstridt storeier

AS Meraker Brug var inntil 1. januar i fjor en av Norges største privateide grunneiendommer. Bruket har i mange år vært kontrollert av den mediesky mangemillionæren Hans Rasmus Astrup (75). Rent formelt er de største eierne av Meraker Brug nå Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup og Astrup Fearnley AS. Astrup er styreleder i AS Meraker Brug, i Astrup Fearnley AS og stiftelsen.

I stiftelsens formål heter det blant annet: «Stiftelsen har et spesielt ansvar for å forestå og sikre driften av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst».

Dokument fra 1866

Grunneierne vant i september frem da de etter et forberedende møte holdt i kommunestyresalen i Meråker fikk jordskifteretten med på at saken kunne fremmes. AS Meraker Brug ønsket saken avvist.

I rettsmøtet begrunnet grunneierne kravet med å vise til gamle matrikuleringsprotokoller og utskrift av gamle skylddelingsforretninger. Disse viser blant annet at bøndene i Meråker tidligere var pålagt store skatteutgifter, mens bruket bare var pålagt små årlige summer. Grunneiernes advokat, Bjørn Hovstad, mener dette dokumenterer at bruket bare har retten til skogen, og ikke eier grunnen.

Bjørn Strid viser til at de vil legge frem mer dokumentasjon til støtte for sitt syn i jordskiftesaken som nå starter.

- Riktig instans

- Det springende punktet i saken er hvilken måte AS Meraker Brug har ervervet eiendomsretten, sier grunneiernes advokat, Bjørn Hovstad.

Han understreker at det uansett utfall i jordskifteretten kun vil være snakk om prinsipiell avklaring, ikke en praktisk og detaljert avklaring for mange grunneierne i Meråker. Det må eventuelt komme i etterkant.

- Vi grunneierne har stor tiltro til at nettopp jordskifteretten må være den rette instansen til å greie ut eierskapet, understreker Strid.

As Meraker Brugs advokat Ola Oldren (til v.) og daglig leder Per Hembre i bruket avviser blankt grunneiernes krav. Bildet er fra det forberedende møtet i jordskifteretten i Meråker i september i fjor. Foto: FRANK CADAMARTERI
Foto: Adresseavisen