Registrerer ingen Snåsa-effekt

Kun én av Snåsakallens 50 000 pasienter har til nå registrert sin sykdomshistorie i Registret for eksepsjonelle sykdomsforløp i Tromsø.

Saken oppdateres.

Mange har derimot kontaktet Universitetet i håp om å komme i direkte kontakt med den populære helbrederen.

Dette skyldes at i slutten av boka «Snåsamannen. Kraften som helbreder» oppfordrer forfatter Ingar Sletten Kolloen lesere som har blitt helbredet om å ta kontakt med Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Kolloen mener det er viktig å få registrert historier til personer som både mener de er blitt friske av alternative behandlere som Joralf Gjerstad, men også å få registrert historiene til de som mener behandlingen ikke hadde noen effekt.

Men til tross for at beskjeden har nådd ut til rundt 90 000 personer i boka som er blitt en bestseller, er det til nå kun én av Snåsakallens pasienter som har meldt inn sin sykdomshistorie som eksepsjonell.

TV-ADRESSA: Bli med hjem til Snåsakallen

- Ikke lite

– Flere har vist sin interesse muntlig, men vi har til nå bare registrert ett sykdomsforløp, opplyser rådgiver Brit J. Drageset.

Suksessforfatteren Ingar Sletten Kolloen mener det er sannsynlig at Joralf Gjerstad har behandlet rundt 50 000 personer i sitt lange virke som håndspålegger. Likevel synes han ikke det er rart at ikke flere av Joralf Gjerstads pasienter har meldt inn sin historie, til tross for den tydelige oppfordringen i boka.

– Det er ikke lite sett i sammenheng med at det kun er litt over 200 pasienthistorier i registeret til nå.

Flere har derimot vært i kontakt med Kolloen for å fortelle om eksepsjonelle historier etter behandling hos Joralf Gjerstad.

– Jeg har anbefalt flere om å registrere sin historie, så NAFKAM vil snart få flere historier om eksepsjonelle sykdomsforløp fra personer som har vært i kontakt med Gjerstad.



Unikt i verden

I NAFKAMs register for eksepsjonelle sykdomsforløp, registreres historier fra pasienter som har opplevd både positive og negative behandlingsforløp etter bruk av alternativ behandling. Registret, som har fått oppmerksomhet også internasjonalt, har til nå registrert 248 sykdomshistorier.

– For å registrere sin historie må man fylle ut et registreringsskjema, og en samtykkeerklæring, opplyser Brit J. Drageset.

Skjemaet er detaljert, og samtykkeerklæringen gir tillatelse til at NAFKAM kan få opplysninger fra pasientjournalen, for å sjekke diagnose, samt se om det er samsvar mellom den historien pasienten forteller og opplysninger i journalen. Sykdomshistoriene deles inn i tre kategorier, medisinsk eksepsjonell, mulig medisinsk eksepsjonell eller ikke-medisinsk eksepsjonell.

– Til nå er rundt hundre av de historiene vi har fått inn blitt vurdert av leger ved NAFKAM, og syv av historiene er i tillegg vurdert av ekstern ekspert. Av disse syv er det en historie som til nå er vurdert som medisinsk eksepsjonell, opplyser Drageset.

Ti historier er avsluttet som mulig eksepsjonelle, mens 22 er ikke-medisinsk eksepsjonelle. Hele 75 av historiene har havnet i en fjerde kategori som sykdomsforløp som av ulike årsaker ikke kan vurderes medisinsk.



Høyt antall pasienter

– Det er viktig å understreke at hver historie er eksepsjonell for den personen den gjelder, sier Brit J. Drageset.

Hvorfor det er så få registrerte eksepsjonelle sykdomsforløp fra Norges mest profilerte helbreder, vil ikke senterleder og professor Vinjar Fønnebø spekulere i.

– Joralf Gjerstad har behandlet et utrolig høyt antall pasienter. Selv om mange av hans pasienter ennå ikke er registrert hos oss, tror jeg boka om han har bidratt til å gjøre oss mer kjent, sier Vinjar Fønnebø.

Han mener samtidig at det eksisterer mange personer som Joralf Gjerstad i Norge.

– Det spesielle med Joralf Gjerstad er at han ikke tar seg betalt og at han anbefaler de som kommer til han om å ta kontakt med lege. Da har du fjernet mange kritikere fra debatten, sier Fønnebø.



Større åpenhet

I Nord-Norge er det tradisjon for personer som kan hjelpe mennesker på utradisjonelt vis, noen av disse kalles «lesere».

– De har kunnskaper og evner som har gått i arv i generasjoner. Mange har i tillegg blitt opplært til ikke å snakke om det, sier han.

NAFKAM har ikke registrert at enkelte helbredere går igjen i registret.

– Vi hører om helbredere som blir mye brukt, men det er ingen som går igjen hos oss, sier Brit J. Drageset.

Den formidable interessen for Snåsakallen og boka om hans virke overrasker ikke Vinjar Fønnebø.

Han mener det avspeiler tidsånden, med større åpenhet rundt for fenomener som ennå ikke er vitenskapelig dokumentert, men som likevel ser ut til å fungere bra.

– Jeg vet ikke om det har blitt mer aksept for alternativ behandling, eller om det bare er blitt mer synlig. For 30 år siden ville det vært utenkelig at en skiløper som Petter Northug hadde opplyst at han hadde kontaktet Snåsakallen, mener Fønnebø.

Han tror at vi i fremtiden vil få en større åpenhet mellom behandlende lege og en eventuell alternativ behandler under et sykdomsforløp.

 
        
            (Foto: Marius Hansen)

  Foto: Marius Hansen

 
        
            (Foto: MARIUS HANSEN)

  Foto: MARIUS HANSEN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå