Ble lam fra livet og ned

Nå ber Iris (23) alle hesteglade om å bruke sikkerhetsvest.

Saken oppdateres.

– Jeg husker at jeg våknet til det jeg trodde var en drøm. Jeg måtte komme meg hjem til stallen, tenkte jeg. Men det kjentes som om noe lå oppå føttene mine.

LES OGSÅ: Alvorlig skadd i travulykke

Det er søndag 13. februar og tidlig kveld. Iris Ramdahl (23) har gjort alt som normalt.

Hun har selet den sju år gamle vallaken hun har i forpleining ved stallen Smedbakken på Frosta. De har startet på en lett treningstur med speedcart-vogn langs gårdsveien.

Farten er ikke stor. Veien er velkjent. Nå lyser den hvit av snø i skumringen. Men turen tar en vending.

- Blir litt motløs

Tre uker senere ligger Iris Ramdahl i sjette etasje på Bevegelsessenteret ved St. Olavs Hospital. Pleierne har nettopp forsøkt å støtte henne opp i en rullestol.

Det gikk ikke. Ikke ennå – hun blir fort uvel, kvalm. Iris har ligget vannrett i en snau måned. Det er kjedelig. Hun er rastløs.

Man trenger vel ingen ingeniørutdanning for å skjønne det?

– Man blir litt motløs når alle drømmene går i grus. Jeg er lam fra navlen og ned. Det var ikke helt planlagt, jeg må innrømme det, sier hun.

– Nå må jeg skaffe meg nye mål og nye drømmer.

Vannet over veien

Hennes gamle drømmer ble knust på en avlingsvei bare få hundre meter fra Hogstad gård en søndagskveld i februar.

Hendelsen var ikke dramatisk. Men det var konsekvensene.

LES OGSÅ: - Sikkerhetsvesten reddet meg

Iris og hesten Mercury Zet har kjørt i nær 700 meter når en stripe av vann sildrer over veien. Det ligner en svart flenge i snøen. Hesten stopper opp, tør ikke gå over.

Så gjør han et byks til siden, ett av hjulene på vogna slår mot underlaget, den tipper opp på den andre siden – og Iris kastes av setet.

Ikke en blåflekk

Selv husker hun bare bruddstykker. Jo, hun plukket fram mobilen fra lomma. Hun trykket på den.

Hun husker lyden av helikopteret, som ifølge Frosta-lensmann Atle Matre var på stedet klokken 19.10 og en halv time senere lettet med kurs for St. Olavs.

Iris har ikke en blåflekk på kroppen.

Men påfølgende morgen blir hun operert for to ryggbrudd. I tillegg har hun flere brukne ribbein på hver side av overkroppen, hjernerystelse og en blødning utenpå hjernen.

- Bruk sikkerhetsvest!

– Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde brukt hjelm. Men jeg er veldig lei meg for at jeg ikke brukte sikkerhetsvest, sier Iris Ramdahl.

– Jeg vil oppfordre alle til å bruke sikkerhetsvest. Jeg unner ikke noen å havne i min situasjon. Om dette kan føre til at en eller to kjøper seg en slik vest, er jeg sjeleglad, fortsetter hun.

Lensmann Atle Matre sier at ingen kan klandres for ulykken. Dette er «et utrolig kjedelig utfall av en ordinær tur med hest og sulky», sier han.

– Dette har gått inn på oss her på Frosta, forteller Matre.

Ved sengekanten på St. Olavs sitter mamma Toya Ramdahl og strikker skjerf.

Nye drømmer

Hun er opphavet til datterens hesteinteresse. De eide travhesten Flying Canon sammen – nå er den bare Iris sin. Den kjøres i løp av kusken Atle Eggan og gjør det godt.

På Frosta var Iris taxisjåfør, men i stallen hver eneste kveld. Drømmen var å jobbe med hestene på heltid. Hun hadde en plan sammen med Eggan.

Nå ligger planene igjen på en gårdsvei ved Hogstad – og mamma Toya strikker skjerf. Til hva? Jo, til salg og inntekt for datteren, forteller hun.

Slik at de får råd til en sulky som er spesialtilpasset bevegelseshemmede. Så skal hun altså ut med hest igjen?

Iris har blanke øyne, et smil om munnen:

– Det kan du ta deg selv en viss plass på!

 
 
 
På forsiden nå