Problemarter i norsk natur

Dette er tre av artene med høyest økologisk risiko i den nye svartelista som er lagt fram i dag.

Kongekrabbe, lupin og harlekinmarihøne er svartelistet fordi de sprer seg raskt og er en trussel mot norsk natur. 

Saken oppdateres.


Kongekrabbe, lupin og harlekinmarihøne er svartelistet fordi de sprer seg raskt og er en trussel mot norsk natur. I alt 217 arter er oppført på svartelista over fremmede arter som kan true naturmangfoldet i Norge.

Vurderte 1300 arter

Svartelista ble offentliggjort av Artsdatabanken på en konferanse i Stjørdal i formiddag.

Ekspertene har gjort økologiske risikovurderinger av over 1300 fremmede arter. De som har høyest risiko for å spre seg i norsk natur og påvirke stedegne arter og naturtyper, har havnet på svartelista.

Det er mange planter på svartelista, men den omfatter også blant annet åtte fiskearter, to fuglearter, seks pattedyr og en rekke insekter og småkryp.

På svartelista står arter som brunskogsnegl, villsvin, mårhund, mink, regnbueørret, gullfisk, kanadagås, niland, tromsøpalme og kjempebjørnkjeks

Se hele lista her: http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2

Flere treslag svartelistet

Med unntak av platanlønn, ble fremmede treslag ikke vurdert i den første norske svartelista fra 2007. Denne gang har ekspertene tatt for seg 91 fremmede treslag. På den nye svartelista har platanlønn fått følge av sitkagran, edelgran og flere andre treslag.

– Bruken av sitkagran er omdiskutert i Norge, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken.

– Betydelige arealer i Norge er tilplantet med sitkagran og flere andre fremmede treslag. Vi tar ikke stilling til om de bør brukes i skogbruket, det er forvaltningens ansvar. Hensikten med svartelista er å formidle best mulig kunnskap om de fremmede artene, sier han.

På svartelista står en rekke plantearter som selges fullt lovlig til hageeiere ved hagesentre og gartneri.

– Virksomhet knyttet til hage- og grøntanlegg er den klart viktigste årsak til bevisst innførsel av fremmede arter til Norge. Planter som «hopper over gjerdet» og etablerer seg i naturen, er en utfordring, sier Myklebust.

Ny metode

Den nye svartelista er mye mer omfattende enn den første fra 2007. Da ble litt over 200 arter risikovurdert.

– Ekspertene har tatt i bruk en helt ny metode for å vurdere økologisk risiko. Metoden er utviklet ved Senter for bevaringsbiologi for NTNU i samarbeid med noen andre eksperter. Metoden kan brukes til å risikovurdere arter over hele verden, sier Myklebust.

Nytt er også at ekspertene har vurdert 134 såkalte dørstokkarter. Det er fremmede arter som lever innendørs eller i våre naboland, og som kan etablere seg i norsk natur i fremtiden.

Bak vurderingene står 48 av landets fremste eksperter, fordelt på elleve faggrupper.

På forsiden nå