Uro i den privateide bygda

Meråkers mektige grunneier, Meraker Brug, gjør det stadig vanskeligere for de lokale jegerne. Men å kritisere bruket anses som risikosport.

Saken oppdateres.

LES OGSÅ:

Forstår ikke kritikken

Norger støsrte private eiendom



Siste mandagen i september har gråværet seget inn over Solemsåsen i Meråker. De to lokale jegerne Bjørn Strid og John Eriksson, sitter under taket ved skytebanen og venter på å komme seg ut i det høstskjønne terrenget.

Men det er med bismak de skal ut i dag. Elgen de jakter står på kvoten til et tilreisende jaktlag fra Lom i Gudbrandsdalen. Strid og Eriksson får bli med gjestene ut etter at deres eget jaktlag i løpet av et drøyt døgn var ferdig for i år hos grunneier Meraker Brug. To ungdyr var årets kvote. Forsvinnende lite for et syvmanns jaktlag. Jaktturistene på nabovaldet har fått dobbel så mange dyr, og til og med en okse, fra samme grunneier.

- På ingen måte tilfeldig, mener Strid og Eriksson.

Historisk sus

Frustrasjonen over Meråkers nærmest enerådende grunneier, AS Meraker Brug, har nådd en ny topp i høst. Bygda tar ikke lett på at bruket har gjort jakt og utmarksnæring til en så viktig inntektskilde at det går ut over sterke, lokale jakttradisjoner. Meråkerbyggen føler seg skviset. Kjent problematikk i fjellbygda.

- Meraker Brug har stadig prøvd å trenge ut bygdefolket og ta fra dem jakt- og fiskerettigheter, helt siden selskapet ble etablert. Noe lignende skjer i dag, sier lokalhistoriker, bygdebokforfatter og lektor Bjørn Roar Krogstad fra Meråker.

Han trekker paralleller hundre år tilbake i tid. Også den gang handlet det om jakt- og fiskerettigheter, om bygdefolket som måtte vike for tilreisende, gjerne pengesterke jaktturister. Og om en frykt blant meråkerbyggen for å legge seg ut med mektige Meraker Brug hvis de ville ha utmarksrettighetene i behold.

119 år etter at statsråd Hans Rasmus Astrup , i sin tid Norges rikeste mann, kjøpte konkursrammede Selbo kobberverk og stiftet Meraker Brugs Aktieselskab, sitter hans oldebarn(bildet) ved samme navn som styreleder og hovedeier i AS Meraker Brug. Et privat selskap, styrt fra Østlandet, som eier 1,33 millioner dekar utmark i Nord-Trøndelag og dermed er landets største private grunneier. I Meråker eier de ifølge egne opplysninger 95,7 prosent (ikke 90 prosent som de fleste mener) av kommunen. Et areal 3,5 ganger større enn hele Trondheim kommune. Og det i et område hvor utmark er livet, så å si, for svært mange av de 2507 innbyggerne.

- Bruket er en maktfaktor av rang. Det er et paradoks at vi nettopp har hatt ordførervalg, men ikke valg på den som rår over nesten alt i kommunen: styreleder Hans Rasmus Astrup, sier Bjørn Roar Krogstad.

Skjebnemøtet

29. januar 2002: Kommunen har innkalt alle jaktlagene fra Meraker Brugs eiendom til orienteringsmøte om elgjakta. Jegere fra de 20 jaktlagene som har avtaler med bruket, tropper opp i møterommet i Næringsbygget i Meråker. Mange av dem har skutt elg på samme vald i flere tiår. Noen slik langsiktighet skal de ikke lenger kunne regne med.

Det blir ledelsen i Meraker Brug, Per Hembre og Jakob Haugen, som står for orienteringen. Alle jaktavtaler blir sagt opp. Valdene skal deles opp på nytt og bruket skal ha mer betalt for jakta. Kiloprisen for felte dyr settes opp med 15-20 kroner. Begrunnelsen er at bruket ønsker å få inn flere lag. Jaktlagsleder Einar Kolden (bildet) og miljøkonsulent i kommunen, Stein Funderud, er blant dem som protesterer på måten samtlige jaktlag dumpes i én håndvending.

Ingen av de to har siden jaktet på brukets eiendom.

Einar Kolden sier i dag at han et par ganger, når han har hørt om ledige plasser i sitt gamle vald, har spurt bruket om å få jakte. Svaret har vært nei; ingenting er ledig. Stein Funderud har i kraft av jobben mye med bruket å gjøre. Han mener det ikke var forenlig for ham å jakte på brukets eiendom da «situasjonen ble som den ble».

Bygdetragedien.no

Vegard Vigdenes fra Forradal i Stjørdal, hvor bruket også eier store områder, var 25 år da jaktlagene ble oppsagt. Særlig prishoppet provoserte ham og flere unge jegere som mente det ville ta livet av rekrutteringen. Sammen med tre kamerater ba han bruket om å revurdere. Men forespørselen ble blankt avvist. Dermed henvendte ungjegerne seg til media. I radiointervju, avisartikler og fagtidsskrifter kritiserte de Meraker Brugs nye prispolitikk og fikk støtte blant andre fra ledelsen i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) i Nord-Trøndelag som mener bruket la opp til en eksklusivjakt for rikinger.

Noen måneder senere opprettet kameratene nettsiden bygdetragedien.no hvor de la ut avisinnlegg og lot folk dele frustrasjoner om bruket. Noe ledelsen i Meraker Brug satte liten pris på.

- Vi ble innkalt til møte på bruket. Der ble det klart at vi hadde to vidt forskjellige syn på hva jakta skulle være. Vi tenkte mest på rekruttering til gammel jakttradisjon. De tenkte penger. Vi mente vi la ut faktainformasjon på nettet. De mente vi drev en svertekampanje og ba oss legge ned sida, forteller Vegard Vigdenes.

Men nettsida ble holdt gående enda et par år. Dét fikk følger. Selv har ikke Vigdenes søkt ny jaktavtale etter januarmøtet. I stedet gikk det ut over hans far og onkel. Ifølge unge Vigdenes sa Meraker Brug opp en avtale brødreparet har om bytte av terreng for å få et sammenhengende jaktvald. Uten den avtalen ble det umulig for laget å jakte i området sitt. Siden da har Vegard Vigdenes gjort sitt beste for å slippe å ha mer med bruket å gjøre.

Ikke som forventet

7. juni 2007: Meråker viltnemnd er samlet for å fastsette kvoter for årets elgjakt. Siden januarmøtet 2002 har Meraker Brug solgt stadig flere jaktrettigheter til tilreisende jegere og jaktlag. Brugetsgården, selskapets hovedkontor man passerer på et platå på vei til Meråker rådhuset, er pusset opp. Mannseterbakken fjellgård er etter en investering i 10-millionerkronersklassen, omgjort til et jakt- og hundesenter hvor pengesterke jegere leier seg inn og får tilrettelagt jakt med guider og hunder. Flere store utleiehytter er klare til å ta imot tilreisende, blant annet etter oppsigelse av en leieavtale med Meråker jeger- og fiskerforening (MJFF). Bruket har allerede signert avtaler med godtbetalende gjester som skal ta del i den tilrettelagte jakta – «eksklusivjakta» på folkemunne i Meråker.

Men viltnemnda kommer denne dagen til å ta mer hensyn til elgbestanden enn Meraker Brugs avtaler og ønske om inntjening.

Sammen med Meråker grunneierlag forventer Meraker Brug en kvote på 125 dyr ut fra sin bestandsplan. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har imidlertid avdekket en sterkt svekket elgbestand i kommunen. Ifølge viltforvalter hos fylkesmannen, Paul Harald Pedersen, har uttaket vært for stort de par siste årene og for mange dyr er drept etter påkjørsler på jernbane og vei. Fylkesmannen anbefaler en kvote på 70 dyr for årets jakt. Viltnemnda i kommunen setter den til 82 hvorav 55 på Meraker Brugs eiendom. Bruket klager på vedtaket, først ved å påpeke at feil varamedlem var med i behandlingen av saken. Deretter til fylkesmannen som fire dager før jakta starter gir viltnemnda sin fulle støtte.

Prioriterer rikfolk

Med signerte jaktavtaler i den ene hånda og en kvotetildeling som ikke rekker lengre enn halvveis i den andre, sitter bruket i saksa. Ett sted må det kuttes kraftig, og det blir ikke aktuelt å røre kvoten for den tilrettelagte jakta. 28 dyr, halvparten av kvoten, forbeholdes «eksklusivjakta». De 20 lokale lagene i 2002 er blitt til 10 lokale lag som i år må dele på 15 dyr. De fleste får bare ett dyr på kvoten.

- Med flere dyr totalt hadde tildelingen gått smidigere. Men for jakta sin del er det mindre viktig om jegerne er fra Stjørdal eller Meråker, sier utmarkssjef Jakob Haugen ved Meraker Brug. Verken han eller daglig leder Per Hembre går med på at de forskjellsbehandler. Det er imidlertid den klare oppfatningen mange steder i bygda.

- Det er ingen tvil om at bruket forskjellsbehandler og at det er lokale jegere som kommer dårligst ut. Det burde vært motsatt, mener leder Stefan Øhrbom i Meråker jeger- og fiskerforening (MJFF).

- Meraker Brug solgte en del kvoter før endelig kvote var satt, de solgte skinnet før bjørnen var skutt. Det slo særlig uheldig ut for de lokale. I etterkant skylder de på kommunen for at bygdelagene får redusert sin kvote. Den kjøper jeg ikke, sier ordfører Bård Langsåvold (bildet).

I møte med Astrup

Fra sitt vestvendte kontor i Meråker rådhus kan ordfører Langsåvold kikke ned mot bygdesenteret. Blant annet helsetunet og skolen kommunepolitikerne rår over. Og over takene på Brugetsgårdens store gårdstun, ligger Fonnfjellet og Meråkers flotte natur. Enorme utmarksområder ordføreren i stor grad må overlate i de private hendene i AS Meraker Brug.

Det er ikke mer enn et par uker siden formannskapet var i møte med brukets styreleder, Hans Rasmus Astrup og daglig leder Per Hembre. Da var det to år siden sist. De har diskutert rypejakt og elgjakt og blitt enige om at de neste år må få til bedre dialog i forkant av jakta. De har også blitt enige om at bruket skal inn i refinansieringen av alpinanlegget i Fagerlia. Her har Meraker Brug tjent fett på salg av godt over 100 hyttetomter. Men selv om de har vært med å finansiere også vann- og avløpsnett i området, mener flere de ikke bidrar mer enn de må.

- Det beste for bruket hadde vært å redusere innbyggertallet i Meråker drastisk, slik at kommunen hadde blitt en ren hyttebygd. Det kunne de tjene mer penger på, sier Olav Gilsåmo, gruppeleder for SV i Meråker. Han opplever at Meraker Brug overhodet ikke har sammenfallende interesser med innbyggerne i fjellbygda.

- Blant politikerne sies det at vi «skal ha et godt forhold til bruket», men slik jeg ser det betyr det ofte at vi må gjøre som bruket vil, sier han.

Ordfører Langsåvold er mer diplomatisk. Særlig etter møtet med Astrup er han mer fornøyd. Om brukets bidrag til bygda hittil ikke vært gode nok, blir de bra nå, forventer ordføreren. Han vet mange i bygda føler en sterk husmannsånd overfor bruket, men mener det ikke er noen grunn til det. Han synes at han selv klarer å være objektiv i forholdet til bruket og ikke redd for å kritisere. Som han selv sier det:

- Personlig er jeg veldig glad for at jeg ikke har noe jakt- eller eiendomsforhold til bruket slik at jeg står helt fritt til å kritisere.

Måtte forklare seg

Etter åtte dagers pause startet elgjakta igjen onsdag denne uken. Mens nye gjester innkvarteres på Mannseterbakken, er de fleste lokale jaktlagene ferdige for i år. Bjørn Strid og John Erikssons nye jaktlag har fått to elger på den beskjedne kvoten til Meråker grunneierlag. Onsdag ettermiddag er kalven felt.

Bjørn Strid er rimelig sikker på at han neste år må feste sin lit til grunneierlaget alene for å få jakte elg. I år har kommet mer på kant med Meraker Bruk enn han kanskje burde. Politiet er i gang med etterforskning av bruket etter at Strid gikk ut i pressen med vitneobservasjoner om mulig ulovlig helikopterferdsel i nasjonalparken i Meråker. I etterkant har han vært i et ubehagelig møte nede på Brugetsgården. Han ble kalt inn for å forklare seg etter at han hadde sluppet to biler gjennom en av brukets bomveier. «Denne form for bruk av bomnøkkelen er ikke i henhold til inngått avtale og kan således få konsekvenser for dens varighet. () Det gis en frist til 28.09.2007 med å komme med en forklaring på det inntrufne» sto det i brevet fra Meraker Brug. I møtet ble han forelagt en liste over gamle uenigheter med bruket: klagen han skrev da de ikke hadde ryddet veien som ble brukt til nedhenting av sau, om veien han hadde søkt om å få lage til setervollen sin, om persontrafikken han bedrev da ungene fikk sitte på traktorhengeren. Han opplevde møtet som et forsøk på å skremme.

Utmarkssjef Jakob Haugen ved bruket, mener Strid fremstiller møtet helt feil. At det i stedet var Strid selv som oppsøkte bruket for å be om unnskyldning for å ha åpnet en bom. Men Haugens beskrivelse rokker ikke ved forventningene Strid har til neste jaktsesong:

- Jeg kommer nok ikke til å få jakte elg på Meraker Brugs eiendom da, sier han.



LES MER:

www.merakerbrug.no

www.merakerjff.com



På forsiden nå