- Det er føreren som er viktigste faktor

Idar Ertsås i Trygg Trafikk mener veistandarden er for dårlig. Likevel peker han på at personen bak rattet er viktigste faktoren til at ulykker skjer.

Distriktsleder Idar Ertsås mener at personen bak rattet må tilpasse seg den standarden man har.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

- Vi har generelt for dårlig standard på veiene, men det er ikke problemet. Trafikanten må tilpasse seg den standarden vi har, sier Idar Ertsås, som er fylkesleder i Trygg Trafikk i Nord-Trøndelag.

Det sier han med bakgrunn i Adresseavisens artikkel om at forhold ved veiene var av stor betydning for at 20 dødsulykker kunne skje i Midt-Norge fra 2005 til 2013, ifølge funnene til ulykkesanalysegruppen til Statens vegvesen i Midt-Norge.

Ertsås mener likevel det viktigste er at førerne avpasser farten etter forholdene.

- Vi har mange fylkesveier med for høy fartsgrense med tanke på standarden, sier han.

ADRESSA PLUSS: Stor grafikk over ulykkene der føret eller veiene kan ha ført til ulykkene

Ønsker midtdelere

Likevel er han klar på at når Statens vegvesen har utarbeidet rapporter etter dødsulykker, så bør man ta tak i problemene som blir avdekket, og samtidig forbedre veistandarden generelt.

- Veier har jo vært medvirkende årsak til at ulykker har skjedd. Når man setter inn et store ressurser for å analyser ulykkene, bør man ta tak i problemene mer enn det er gjort, sier han.

Ertsås peker på at midtdelere er viktig får at utfallet av ulykkene ikke skal bli så alvorlig.

- De mest dramatiske ulykkene er frontkollisjonene. Med midtdeler kan man unngå disse kollisjonene, men man har ikke mulighet til å bygge det over alt, sier han.

ADRESSA PLUSS: I 20 dødsulykker kan veiene ha ført til ulykken

Ønsker helhetstenkning

Adresseavisens gjennomgang av alle dødsulykker på midtnorske veier viser at også føret var av stor eller avgjørende betydning i 17 dødsulykker i Midt-Norge.

Ertsås påpeker at det kan være vanskelig å være sjåfør når driftsstandarden er forskjellig på ulike veistrekninger.

- En plass kan det være strødd, men så kan man komme til en strekning der det ikke er strødd. Det skaper en uryddig situasjon, og vi er ikke flink nok til å innrette oss etter hvordan føret er til enhver tid, sier han.

Dette mener han også kan være en stor utfordring på veinettet.

- Det er viktig at vi har en helhetstenkning når vi bygger veier, slik at det er forutsigbart å være sjåfør både sommer og vinter, sier han.

Dette er saken
  • Siden 2005 har Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Statens vegvesen gransket alle dødsulykker på norske veier. De bruker om lag 150 timer på å granske hver ulykke. Det brukes mellom sju til ni millioner på dybdeanalysene årlig.
  • Rapportene var frem til nylig unntatt offentlighet, frem til VG avslørte hvordan Statens vegvesen kan ha unndratt seg erstatningsansvar gjennom å hemmeligholde rapportene.
  • I Midt-Norge har det vært 248 dødsulykker fra 2005 til 2013. Tilsammen så har 277 personer blitt drept i alle disse ulykkene, mens 86 personer har blitt hardt skadd.
  • I 20 dødsulykker var veien av stor betydning for at ulykkene skjedde. Samtidig viser rapportene at føret var av stor eller avgjørende betydning i 17 dødsulykker.
  • Kilde: Statens vegvesen
Slik lages ulykkesrapportene
  • Når det skjer en dødsulykke drar Statens vegvesens ulykkesundersøkere (UU) umiddelbart til stedet for å samle informasjon om ulike faktorer som er relevant for skadeomfanget og for at ulykken inntraff.
  • Noen dager etter ulykken gjennomfører Statens vegvesen ny befaring på stedet. Samtidig undersøkes kjøretøyets tekniske stand og det utarbeides en egen rapport med fakta om ulykken, og forslag til trafikksikkerhetstiltak på kort og lang sikt. Dette gjøres av Statens vegvesens ulykkesgruppe (UG).
  • Innen tre måneder etter ulykken utarbeider den regionale ulykkesanalysegruppen (UAG) en rapport. UAG består av ulike fagpersoner med kunnskap om trafikanter, kjøretøy, veg, lover og forskrifter, men også en lege. De utarbeider en analyse med årsaker til at ulykken kunne skje og hva som var av betydning for ulykkens omfang. De foreslår også forebyggende tiltak for at lignende ulykker ikke skal skje.
  • Kilde: Statens vegvesen
På forsiden nå