Tomra sorterer søppel

Tomra går videre fra å pante flasker til å sortere søppel. Den britiske dagligvarekjeden Tesco tester en prototyp av resirkuleringsstasjonen. Sintef har utviklet sensorene som sorterer avfallet.

Saken oppdateres.

På verdensbasis blir bare 15 prosent av drikkeflaskene pantet. 85 prosent av flaskene og det meste av annen emballasje går på søpla. Tomra er allerede godt representert i land med panteordninger, og prøver nå å gjøre seg mindre avhengig av at flere land skal få det. Klarer de å utvide fra resirkulering av flasker til søppelhåndtering, blir også markedet utrolig mye større.

Sintef har stått for utviklingen av sensorteknologien som klarer å lese hva slags materiale som kastes. Poenget er kundene tar med seg flasker, plastemballasje, metallbokser og glass og putter det i samme hull. Resten tar automaten seg av. Det finnes to prototyper som prøves ut ved supermarked i England. Den som monteres i Portsmouth nå sorterer i tre plasttyper, tre sorter glass, to metalltyper og en restbeholder for søppel. Automaten klarer ikke å sortere tynn plast og folie.

Etter sorteringen blir materialet kuttet opp i småbiter og havner i containere for resirkulering. Et spesielt kamera sorterer etter farve, for eksempel skiller det mellom farget og klart glass.

- Kjempemarked

Direktør og prosjektleder Terje Hanserud i Tomra er for tiden i Portmouth for å sette i drift stasjon nummer to. Foreløpig er alt på utprøvingsstadiet, men Hanserud regner med at stasjonene kan komme i industriell produksjon om ett år.

- Hvor stort er markedet?

- Med gode løsninger er det kjempestort. Det avhenger naturligvis av hva slags miljøkrav landene har.

Sintef- hjerne

Ved å «lese» av lyset fra søppelet finner resirkulasjonsautomaten ut hva slags materiale det er. Hjernen i resirkulasjonsstasjonen er en plastbrikke med et hologram på overflaten. Den tekniske utfordringen har vært å designe hologrammet som mottar lyset som reflekteres fra, eller går gjennom, materialer. Her har Sintef brukt nanoteknologi. Hologrammet fokuserer de mottatte bølgelengdene videre til en detektor som måler dem. Dette er høyteknologi, men det er utviklingen som har kostet pengene. I produksjon er sensoren billig, under en tusenlapp. Faktisk brukes samme støpemetode som når CD-plater lages.

Fritt for Sintef

Utviklingsarbeidet har kostet 13 millioner kroner over to år. Norges Forskningsråd har bidratt med 3,2 millioner. Tomra eier patentene og rettighetene til denne bruken av teknologien, men Sintef og selskapet OptoSense kan bruke den på andre områder. Tomra omsatte for drøyt 2,5 milliarder kroner i fjor og selskapet opererer i 40 land.

De nye resirkulasjonsautomatene som sorterer emballasjesøppel testes ut i England.
På forsiden nå