FRØYA: - Var det vindmøllepark du sa? Dette blir et industriområde. Å si noe annet er å bortforklare hva det egentlig dreier seg om, fnyser Bjørnar Johansen.
Han står utenfor huset sitt i Sandvika, og peker. Omtrent rett i sør, 1. 8 kilometer unna, er den nærmeste vindmølla planlagt.
- Vi har tatt kontakt med takstmann og jurist. De fleste i grenda står bak. Vi frykter verditap på husene våre, og vil kreve erstatning dersom vindmøllene blir bygd. De vil påføre oss visuell forurensning og støy. Når sola står lavt om vinteren kommer vi til å bli plaget av lysblink fra de roterende vingene. 150 boliger blir berørt i større og mindre grad, sier Johansen.
Landskapet
De 63 vindmøllene som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi Kraft AS har søkt om å få bygge, blir 125 meter høye til øverste vingetipp. Det planlagte anlegget er et av de største i landet. Utredningen av virkningene på landskap konkluderer med at landskapsbildet på midtre del av Frøya blir endret. Inntrykket blir massivt fra steder med fullt innsyn til vindmølleparken.
- Jeg er ikke uenig i at planene representerer er et stort inngrep i naturen, sier vindpark-tilhenger og ordfører Arvid Hammernes (V). De høye mastene med roterende vinger vil vises godt i landskapet. Før jeg ble ordfører, var jeg selv i tvil om det er riktig med en så stor utbygging. Men for Frøya handler dette om økonomi. Vindmøllene gir faste skatteinntekter på åtte-ti millioner kroner årlig. Det er penger som vi kan bruke til å styrke tjenestetilbudet. I tillegg får vi en engangs kompensasjon fra utbyggerne. Fordelene blir større enn ulempene.
- Motstanderne frykter at turistene uteblir?
- For turistene er det sjøen og skjærgården som trekker. Jeg tror ikke vindmøllene skaper ulemper i forhold til opplevelsene på sjøen, sier Hammernes.
Folkeavstemning
Ordføreren tror ikke debatten ut over våren har fått mange av de folkevalgte til å skifte mening. Hva innbyggerne mener blir klart 12 september. Da blir det rådgivende folkeavstemning, sammen med stortingsvalget. Men Hammernes vil ikke uten videre følge folkets råd.
- Vi kan ikke binde oss opp til å følge resultatet av folkeavstemningen. Lokaldemokratiet bygger på at de folkevalgte skal ta avgjørelsene. Et resultat der litt over femti prosent sier nei er ikke nok for meg. Nå er det heller ikke kommunen som til slutt avgjør om vindmølleparken skal bygges. Miljøvernministeren har imidlertid sagt av avstemningen vil bli tillagt stor vekt. Vindkraften er foreløpig ulønnsom, men salg av grønne sertifikater til andre kraftprodusenter vil øke inntektene, sier Hammernes.
Natur mot miljø
- Det er vanskelig å drive debatt mot det som er vedtatt god miljøpolitikk. Argumentene om at vi må ta vare på en unik kyststrekning med verdifulle kulturminner vinner ikke gehør hos Bellona og Natur og Ungdom. Vi har støtte både i Naturvernforbundet, hos fylkesmannen og i Direktoratet for naturforvaltning, sier Grønskag.
- Vil du ha vindmøllene et annet sted?
- Jeg ser hulheten i den typen argumentasjon. Men det blir feil å bygge vindmøller før det er laget en en nasjonal utbyggingsplan for hvordan og hvor utbyggingen skal skje. Vindkraft er en veldig lite effektiv kraftproduksjon i forhold til kostnadene, og blir subsidiert av staten. Først må vi få mer energi ut av den vannkraften som allerede er utbygd, og det må satses mer for å få gasskraftverk som ikke forurenser. Internasjonalt kan atomkraften bli viktigere. Klimaproblemene er globale, sier Grønskag.
På fisketur
- Det er mye penger i turismen på Frøya. Åtte- ni millioner kroner i eiendomsskatt blir ikke mye i forhold til det som står på spill for reiselivsnæringen, sier Johansen.
Vindmølleparken blir liggende seks-syv kilometer sør for havfiskesenteret. Det ser han ikke lyst på.
- Vindmøllene blir liggende som et voldsomt blikkfang i horisonten. For oss blir det en katastrofe. Gjestene kommer ikke hit for å se på vindmøller, de kommer for å se uberørt natur og ha fine oplevelser på land og sjø. Gjestene får de digre maskinene midt i utsikten, sier Johansen.
Hitra fornøyd
- Hos oss var det ingen motaksjoner, sier ordfører Egil Hestnes. En hovedgrunn var det gode og åpne samspillet mellom vertskommunen og utbyggeren Statkraft. Det ble arrangert åpne møter hvor folk kunne komme med sine kritiske spørsmål. I ettertid har jeg ikke registrert noen sure miner, sier ordføreren.
Vindmølleparken gir Hitra 2.5-3 millioner kroner i årlige inntekter fra eiendomsskatt, og tre arbeidsplasser. Kommunen fikk en engangs kompensasjon fra utbygger på tre-fire millioner kroner.
- Virkningen for oss er ikke ubetydelig, sier Hestnes.
