Frykter globalt sammenbrudd

- Vi kan stå foran et globalt sammenbrudd i energisektoren om få tiår, advarer Kjell Bendiksen, leder ved Institutt for energiteknikk.

Saken oppdateres.

Kjell Bendiksen regnes som en av Norges fremste energiforskere, og tegnet et svært dystert bilde av de globale fremtidsutsiktene da han i går snakket om fremtidens energiforsyning på jubileumsseminaret for Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

- Utfordringen er å få utviklet og utplassert nye lavutslippsteknologier i tide, ellers kan vi stå overfor et globalt sammenbrudd i energisektoren om få tiår, sier Bendiksen. Med teknologi for lavutslipp, mener den anerkjente forskeren energikilder som ikke slipper ut CO{-2} til atmosfæren. Bendiksen understreker at CO{-2}-utslippene likevel kommer til å øke dramatisk; med hele 60 prosent de neste 25 år.

- Umulig

- Selv med full satsing på fornybare energikilder, CO{-2}-håndtering og kjernekraft kan det vise seg umulig å stabilisere CO{-2}-utslippene.

Verden må da håndtere konsekvensene av klimaendringer, mener Bendiksen. Han legger til at forskningsinnsatsen må prioriteres og settes inn der det er størst effekt av minst innsats. Han kommer med sterk kritikk av gasskraftmotstanderne i den norske debatten. Bendiksen poengterer at det globalt ikke fører til økte utslipp av CO{-2} hvis norsk gasskraft bygges ut nå, fordi alternativet er å kjøpe forurensende kullkraft fra andre land.

- Det vil være mer fruktbart å bruke ressurser på ny teknologi enn på kostbare symbolske utslippsreduksjoner i Norge. Bygg ut gasskraft uten renseteknologi nå og innfør rensing når teknologien er på plass, oppfordrer Bendiksen, som er administrerende direktør ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden og på Kjeller.

Skremmende fakta

Her er noen av de andre dystre perspektivene i IFE-direktørens fremtidsbilde:

Det årlige globale energiforbruket forventes å bli doblet fra 1990 og de neste 30-40 år.

Utslippene av CO{-2} vil derfor øke med 60 prosent de neste 25 år. Kyoto-avtalens mål er en snarlig reduksjon på seks prosent.

Olje, kull og gass står i dag for 85 prosent av verdens energiforsyning. Andelen kan komme til å øke til 90 prosent i 2030.

95 prosent av veksten i energiforbruket vil komme utenfor OECD-området (den vestlige verden).

Kina vil stå for 20 prosent av økningen i energiforbruket. Kina vil videre stå for halvparten av den globale veksten i bruk av kull de neste 20 år.

Nye fornybare energikilder forventes å utgjøre mindre enn én prosent av verdens energiforbruk i 2020.

Selv med full satsing på fornybare energikilder vil det ifølge prognoser fra det internasjonale energibyrået IEA ikke bidra til å løse verdens energibehov de nærmeste 30 år, og neppe være tilstrekkelig i et perspektiv på 50 til 100 år.

Pessimist

- Det ser ut til at gapet vokser mellom den faktiske energi- og klimasituasjonen og den politisk ønskede utviklingen, slik den er formulert i Kyotoavtalen. Dette er en meget uheldig utvikling, som skyldes at en overdreven tro på økonomiske drivkrefter og tiltak, og undervurdering av teknologiens betydning, sier Bendiksen. Det er ikke nok å ha som mål å begrense utslippene, men det er helt nødvendig å utvikle ny teknologi som gjør det mulig.

- Spørsmålet er egentlig om det finnes energikilder og teknologier som kan gi oss en bærekraftig energiforsyning med akseptable utslipp, i tide, sier Bendiksen.

Han understreker videre at håndtering av CO{-2} bare er en midlertidig løsning.

- Det er først når det finnes 4000-5000 kraftverk med CO{-2}-håndtering at vil det monne i det globale klimaregnskapet, sier Bendiksen. Han tviler på om det overhodet er mulig å etablere en global infrastruktur som kan håndtere de gigantiske mengdene CO{-2} som skal forhindres fra å slippe ut i atmosfæren.

- Med dagens teknologi fremstår ikke dette som en bærekraftig løsning på klimaproblemet, men i beste fall som en nødvendig overgangsordning, sier han.

Mer forskning - nå

Løsningen, mener Bendiksen, er intensiv forskning for å utvikle bedre og billigere energikilder som ikke slipper ut CO{-2}, som varmer opp jordens atmosfære. Han mener forskning på mer effektive og billigere måter å produsere solenergi er særlig lovende. Han viser blant annet til den amerikanske nobelprisvinneren Richard E. Smalley, som mener at hele verdens energibehov kan dekkes av seks gigantiske solenergianlegg på 100 x100 kilometer, ett i hver verdensdel.

- Problemet er at vi i dag ikke har teknologi som kan gjøre dette til en overkommelig pris. Derfor må forskningsinnsatsen styrkes og vi må gjøre det nå. Dette haster, sier Bendiksen. Han mener at det uansett innsats vil ta mange tiår før nye energikilder vil bidra så det monner.

- Hva er konsekvensene av det du kaller et globalt sammenbrudd i energisektoren?

- At stormaktene ikke finner seg i det. De vil derfor komme til å sikre sine forsyninger, og da er vi over på sikkerhetspolitikk, sier Kjell Bendiksen.

På forsiden nå