Ja, mener stortingspolitiker Ola Borten Moe.
Forsker Egil Petter Stræte i Norsk senter for bygdeforskning mener Trond Lykke til og med er en dinosaur.
– BØNDER VIL HA SVART BETALING
Kjøpmann Lykke får så ørene flager, fordi han mener det så å si er umulig å levere ferske varer uten at kjeden tar hånd om det hele. Bunnpris-gründeren sier også at noen bønder som ønsker å levere varer direkte til butikk, vil ha svarte penger. Og det sier Bunnpris selvsagt nei til.
– Fordummende
– Lykke demonstrerer en fordummende og unyansert holdning overfor en hel yrkesgruppe, noe han ikke har belegg for. Dernest viser han uvilje, fordi han er veldig opptatt av å konsentrere seg om alle begrensingene fremfor mulighetene, sier Senterpartiets Ola Borten Moe.
– Det er åpenbart at Lykke ønsker å styrke sine egne monopol og markeder, og det gjør han best gjennom egne grossister. Da er han ikke interesser i mangfold, det betyr bare trøbbel. Men jeg håper Trond Lykke er på lag med fremtiden og utviklingen ellers. Jeg er helt sikker at moderne forbrukere ønsker mer mangfold – både kortreist og lokal mat.
– Blir det dyrere for forbrukerne?
– Nei, ikke nødvendigvis. Du kutter jo ett ledd hvis varen ikke skal innom grossisten. Prisen tredobles fra bonden, fordi varen skal igjennom grossist og så inn i butikk. Kjedebutikker har makt overfor forbrukere og produsenter. Og makt vil si fortjeneste.
– Er det grådighet som skyldes at forbrukere ikke får billigere og bedre mat?
– Du kan kalle det så mangt. Det er åpenbart at de har en egeninteresse i å ha kontroll på hele verdikjeden. Det blir også ofte en diskusjon om høna og egget i forhold til forbrukerne: Men det er selvsagt ingen som kjøper varer, hvis de ikke finnes i butikk, sier Ola Borten Moe.
Lykke får også forsker Egil Petter Stræte fra Norsk senter for bygdeforskning på nakken. Stræte har i en årrekke forsket på maktkjeden fra jord til bord, og sier at kjedene og store leverandører nå bestemmer så å si alt om hva skal etes og kjøpes.
– Lykke og Bunnpris er veldig gammeldags. Kjeden lever i en industritankegang, og står i fare for å gå glipp i den nye trenden og interessen blant forbrukerne. Lokal og kortreist mat vil bli viktigere, ikke minst på grunn av klimaforandringene. I Sverige har de begynt å forske på hvor mye klimautslipp matvarene gir på vei til butikken, sier Stræte.
Ny tid for butikker
Kjedene tjener på at vi mennesker er vanedyr. Og vi liker å parkere rett ved inngangen, og handle alt på samme sted. Han tror ikke lavprisbutikkene vil forsvinne, men at det kommer til å dukke opp nye, mer eksklusive og fremtidsrettede butikker.
– En ting er å ha en butikk for kresne kunder, som Ultra, Bunnpris Gourmet, ICA og Coop Mega – en annen ting er å satse på lokal og kortreist mat. Hvis forbrukerne blir opptatt av kortreist mat, som er i ferd med å skje, så blir det en utfordring for kjedene. Lykke viser her en dinosaur-holdning. Bunnpris kommer til å tape på å ikke tilby kortreist mat.
– Vil industrikjedebutikkene dø ut en gang?
– Nei, de vil leve side om side med de nye butikkene. I tillegg vil det lages nye og alternative distribusjonskanaler for kortreist mat. Det har vi allerede i dag. Rørosmat og Matgrossisten i Trondheim er eksempler på en alternativ grossistkanal. Og Bondens Marked er et eksempel der grossisten er fjernet.
Stræte forteller at det er mulig å abonnere på økologisk mat.