Anda er intens og hardtslående. Næringslivsledere både frykter og liker ham. Han overtar gjerne en pressekonferanse og på tomannshånd snakker han intervjuobjektene inn i det sporet han vil ha dem. Nå snakker han om seg selv og er verken rappkjeftet eller manipulerende. Faktisk er han opptatt av å bli oppfattet som både ydmyk og vennlig.
– Jeg er ikke viktig i denne sammenhengen. Dagens Næringsliv kommer til å klare seg utmerket og den som overtar jobben etter meg, vil sikkert klare seg bra. Men jobben har endret seg såpass mye at for meg var det på tide å finne noe nytt å gjøre.
– Kanskje kan det til og med være bra for både meg og avisa.
Vekker oppsikt
Hvorfor slutter en 52 år gammel seniorjournalist frivillig i det han selv kaller Norges nyttigste avis? Som det begrunnende og analytiske mennesket han er, skrev han en lang redegjørelse og sendte som e-post til kolleger. Det tok ikke lang tid før vi i andre aviser også leste den.
I teksten som både i innhold og omfang er en innsynartikkel verdig, redegjør han for distriktskontorenes vekst og fall i Dagens Næringsliv. Hvordan børs og finans har overtatt for det meste av stoffet fra utenfor-Oslo. Hvordan personer og personkonflikter er blitt viktigere enn kompliserte struktursaker. Og hvordan debatten internt i eget hus om hvordan man kan gjøre journalistikken bedre så å si er blitt borte i løpet av de 21 og et halvt årene han har jobbet der. For å nevne noe.
– Vi bygde opp Dagens Næringsliv på nærkontakten med produserende bedrifter kysten rundt. Der ser virkeligheten ofte annerledes ut enn i finansmiljøene i Oslo. Børsfallet som alle virker opptatt av for tiden, er ikke like stort samtaleemne ute i distriktene. Livet og produksjonen går videre sin vante gang.Han bruker både pekefingeren og en skarp jærstemme til å understreke at Dagens Næringsliv vil fortsette å være en god avis og en suksess. Likevel mener han den blir stadig mer navlebeskuende.
– Vi har bygd kraftig opp i Oslo samtidig som det er skåret hardt ned ute i distriktene. Da jeg startet, var en tredel av alle journalistene ansatt på utekontorene. I dag har magasinet D2 flere journalister enn alle utekontorene til sammen. Og da er de som jobber utenriks tatt med.
Det havner også på argumentlista for den stadig økende resirkuleringen i Oslo-journalistikken.
– Du ser det også i NRK og TV2. Kjendiser, gjerne fra eget mediehus, brukes igjen og igjen. Henter de noen fra distriktene, er det gjerne for å gi det et morsomt preg eller for å være krydder i sendingen.
Torgeir Anda er ikke uenig i personifiseringen i journalistikken, så lenge den brukes med en smule innsikt.
– Hvis man kombinerer det med viktige spørsmål eller kobler det til viktige endringer kan det til og med være bra.
Oslo-dominansen i mediebildet mener han burde være god grunn til at Dagens Næringsliv velger motsatt vei. I stedet registrerer han at det blir stadig mer stoff skrevet mot et relativt smalt miljø i hovedstaden.
«Nedbyggingen av distriktene i DN kommer ikke av økonomisk nød eller tilfeldigheter. Det er tydelig et bevisst valg, som aldri er skikkelig begrunnet» skriver han i sin egen begrunnelse.
Flere pliktløp
Seniorjournalister er ofte i posisjon til å jobbe lenge med tyngre saker. Den posisjonen fikk Anda av Kåre Valebrokk og har den fortsatt. Men han innser at det blir stadig vanskeligere med én nyhetsjournalist igjen i Trondheim i tillegg til én som jobber med feature uten å være begrenset til regionen.
– Jeg merket det allerede da jeg kom tilbake i 2003 etter fire år som korrespondent i Brussel. Det blir flere børsnoterte selskap, flere kvartalsmeldinger og flere faste sider.
For ikke mange årene siden var det tre journalister som jobbet med nyheter i Dagens Næringslivs Trondheims-redaksjon. Den gang varierte arbeidsoppgavene mellom dag-til-dag saker og graving og fra saker med midtnorsk perspektiv til nasjonale felt. Hans etterkommer vil få nok å gjøre med å dekke saker fra Midt-Norge. Det frykter Anda vil føre til et mareritt av pliktløp og for lite tid til den grundige, kritiske og undersøkende journalistikken.
– Mediesentraliseringen er et demokratisk problem. Perspektivet til store deler av landet kommer ikke frem der beslutningene blir tatt.
Kommunikasjon
Anda vurderte aldri å søke om permisjon fra Dagens Næringsliv. Avgjørelsen ble tatt allerede da sjefredaktør Amund Djuve gjorde det klart at det bare ville bli igjen én nyhetsjournalist i Trondheim. Han sa opp stillingen og har leid seg ut til Det norske oljeselskap i Trondheim for ett år og for å jobbe med kommunikasjon.
– Jeg har tenkt på det man kaller løpegutt for næringslivet. Hvis man bare baserer sin journalistikk på informasjon fra bedriftene, hvem er det som egentlig er løpegutten, spør han retorisk.