I krisepakken som legges frem i dag legger regjeringen opp til to grep for å lette situasjonen for det private næringslivet gjennom skatteordningen. Det blir lettelser i bedriftsbeskatningen, og en økning i midlene til egenprodusert forskning og utvikling i privat sektor.
Lavere skatt
De bedriftene som har betalt skatt i 2005, 2006 og 2007 skal få anledning til å føre skatteregningen for 2008 og 2009 tilbake mot tidligere år, og dermed betale mindre skatt for 2008 og 2009. Bedrifter som opplever underskudd i 2008 og 2009 som følge av finanskrisen vil få anledning til å få tilbakebetalt skattepenger fra tidligere år for å bedre på situasjonen.
Ordningen har en ramme på 3,3 milliarder over to år. I tillegg legges det 180 millioner kroner gjennom Skattefunn-ordningen til finansiering av forskning og utvikling i privat sektor. Dette er økning av støtten til selskaper som får godkjent forskning og utviklingsprosjekter godkjent av Norges forskningsråd.
– Dette er et tiltak som treffer direkte de bedriftene som sliter, og vil gi en lettelse i beskatningen på inntil 2,8 millioner kroner pr. bedrift over de to årene ordningen gjelder for. Dette tilfører bedrifter som sliter en bedre likviditet, slik at de lettere kan holde hjulene i gang, sier Ola Borten Moe. Han er leder i Stortingets næringskomité.
Borten Moe mener regjeringens lettelse i bedriftsbeskatningen vil være et egnet tiltak til å holde hjulene i gang.
– Ordningen skal hjelpe bedrifter som sliter til å skaffe seg bedre likviditet, som vil bidra til å holde folk i arbeid og hjulene i gang.
Mer penger
– I tillegg vil de meste av pengene som overføres til kommunene gjennom krisepakken også gå til innkjøp av varer og tjenester fra private bedrifter. Penger til vedlikehold og renovering av skoler, barnehager, sykehjem og samferdsel kommer det private næringslivet til gode gjennom innkjøp fra dem, sier Borten Moe.
I tillegg vil krisepakken fra regjeringen øke garantiordningen til eksportbedrifter gjennom Garantifondet for eksportbedrifter (GIEK), og gi Innovasjon Norge økte rammer for å sikre selskaper bedre høyrisikolån. Denne økningen tilsvarer til sammen utgifter over statsbudsjettet på tre milliarder kroner per år.
Permitteringsordningene endres også, og utvider bedriftenes mulighet til å permittere ansatte i 48 uker og perioden der arbeidsgiver betaler lønn i permitteringstiden senkes til fem dager. Lærlingtilskuddet økes også i krisepakken som legges frem i dag.
Enova tilføres ytterligere 1,2 milliarder kroner gjennom krisepakken, mens det over Landbruksdepartementet avsettes 50 millioner kroner til bioenergitiltak. Enova skal brukes de økte midlene til blant annet å legge forholdene til rette for bygging av fjernvarmeanlegg i kommunene.
Etter det Adresseavisen forstår vil krisepakken fra regjeringen ha en ramme på rundt 20 milliarder kroner.
Offentlige bygg
Forventningene fra kommuner og fylkeskommuner landet rundt til nybygg og renovering har vært enorm i forkant av krisepakken. På kommunalministerens bord ligger forslag til lokale byggeprosjekter på til sammen omkring 60 milliarder kroner. Ikke alle vil få penger.
Folketallet og den normale fordelingsnøkkelen for kommunale tilskudd ligger til grunn for fordelingen mellom kommunene. Det blir nå opp til lokale myndigheter å fordele pengene de får på de tiltakene de vil sette i gang. I tillegg kommer noe i øremerkede midler som forutsetter lokal egenandel.
– Trondheim kommune får ikke en 13,5 milliard slik de har søkt om, men de tilføres nok penger til å komme i gang med blant annet Spongdal og Åsveien skole. I andre kommuner finnes det også en rekke prosjekter som man kan raskt komme i gang med, og som nå får penger. I tillegg settes det av betydelige midler på samferdsel, til vedlikehold og opprusting av veinettet over hele landet, sier Borten Moe.
–.Det ligger ikke penger i krisepakken til skattelettelser for lønnsmottakere?
–.Nei, det er ingen grunn til å gi store lettelser i personbeskatningen i denne pakken. De som er i jobb, og det gjelder fortsatt de aller fleste av oss, nyter godt av rentenedgang og lavere priser. Denne pakken skal møte dem som ikke er i arbeid og den delen av næringslivet som sliter. Jeg synes pakken svarer på de utfordringene vi står overfor i dag. Men vi vet ikke hva som ligger foran oss, og ytterligere tiltak må vurderes fortløpende. Skattelettelser til de som har mest er lite målrettet, vi trenger tiltak som gir effekt der det trengs mest og det er å løse samfunnsoppgaver som gir en rask sysselsettingseffekt, sier Ola Borten Moe.
