Det skulle bli en ny ære for norsk laksenæring. Ordfører og statssekretær var til stede da den nye laksepølsefabrikken til 40 millioner kroner ble offisielt åpnet på Frøya i mai fjor. Pølser og burgere av laks skulle sendes til frysedisker over hele landet, og et markedsføringsbudsjett på 20 millioner skulle gjøre nye generasjoner av nordmenn til fiskespisere. Hvis de bare greide å kapre en flik av det gigantiske pølsemarkedet i Norge, ville laksepølsen bli en ny storindustri, mente mennene bak.
Likevel, laksepølsen varte knapt ut året. Salget sviktet, butikkene sluttet å ta inn varene og produksjonen ble stoppet.
– Laksepølsen finnes ikke i våre butikker lenger, sier innkjøpssjef Geir Haugnæss hos Bunnpris. De stoppet innkjøpene i slutten av desember, men da hadde salget vært dårlig i lang tid.
– Interessen var mye mindre enn det vi hadde forventet, Vi var litt spente på hvordan det ville bli tatt i mot, men sammen med Mills hadde vi troen på produktet, sier han.
Satset sammen
Laksepølsene, i tillegg til burgerne og bollene, ble markedsført som Mills-produkter, og produsert av Frøya Seafood som Mills og investeringsselskapet Kverva AS eier halvparten hver av. Kverva eies av laksegründer Gustav Witzøe, som også er styreleder i Frøya Seafood.
– Konsumentene visste ikke sitt eget beste, er alt Witzøe vil si om satsingen nå.
Mens Haugnæss hos Bunnpris mener laksegrillpølsene ble for dyre sammenlignet med Gildes grillpølser, tror andre at det rett og slett var smaken som ikke fenget.
– Mills fikk et godt forsøk gjennom hele grillsesongen og ut på høsten, men så innså vi at det var en død hest, sier kategorisjef Christoffer Elseth hos Rema 1000.
Rema hadde allerede lansert pølser av laks og ørret under sitt eget merkenavn, uten at det fungerte noe særlig bedre.
– Vi la oss langt under i pris sammenlignet med Mills, men vi så ganske tidlig at selv med en fordelaktig pris så klarte vi ikke å få kundene til å plukke med seg produktet, sier han.
Elseth sier problemet var smaken. Man ville ikke at pølsene skulle smake fisk, men klarte ikke å få dem til å smake nok pølse. Det ble derfor, bokstavelig talt, smakløst.
– Det fungerte ikke. Så ærlige må vi være, sier han.
Heller ikke Adresseavisens unge testpanel ble begeistret for laksepølse, selv om tilberedningsmåten ble betegnet som «helt på trynet».
Dårlig salg
Trondos kuttet ut lakseproduktene fra Frøya Seafood i desember. Kategorisjef for dagligvarer, Frode Teige, sier de i løpet av 2008 solgte i underkant av 3800 pakker med laksegrillpølse. På de 22 Prix-butikkene ble det i snitt solgt under én pakke per uke. På de større Obs!-butikkene solgte man 20-25 pakker i uken. Lakseburgerne ble enda dårligere mottatt. Til sammen ble det bare solgt 166 pakker.
– Til syvende og sist er det forbrukerne som bestemmer. Slik jeg ser det er pølser og burgere laget av kjøtt, av ikke fisk, sier Teige.
Adresseavisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra Mills-sjef Tore Haugsdal, annet enn en bekreftelse på at produksjonen er stanset. Gustav Witzøe opplyser at man fortsatt skal produsere lakseprodukter i fabrikklokalene på Frøya, og at man nå jobber med produktutvikling.