Den store trusselen er EUs tredje postdirektiv, som EØS-landet Norge er forpliktet til å følge. Med mindre norske myndigheter velger å bruke reservasjonsretten, blir alle posttjenester – medregnet distribusjon av brev under 50 gram – konkurranseutsatt fra 1. januar 2011.
Arbeidsplasser på spill
For styret i Trøndelag krets av Postkom (Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund) er arbeidsplassene de mener står på spill, et viktig anliggende. Erfaringer fra land som allerede har liberalisert posttjenestene, gir grunn til å frykte at flertallet av de 7000-8000 heltids postbudstillingene i Norge, vil forsvinne.
– Mye mer deltidsarbeid og ikke sjelden ren lønnsdumping fra de nye postaktørenes side, presser også de tidligere monopolselskapene til å senke lønningene. Dette har vi sett bl.a. i Tyskland. Der gikk portotakstene litt ned de første årene etter liberaliseringen, men dramatisk lønnsdumping er altså en del av prisen, sier kretsleder i Postkom, Tove Kr. Brekke, til Adresseavisen.
Det svenske postmonopolet ble fjernet så tidlig som i 1993. I Sverige har portoen for ferdigsortert bedriftspost gått kraftig ned, mens prisen for et 20 grams brev gikk opp med 90 prosent de første ti årene. Selv om noe av økningen skyldes innføring av moms på posttjenester, er takstøkningen mange ganger større enn den generelle prisveksten.
– I langstrakte, grisgrendte Norge er det Oslo og det sentrale Østlandet – og de store postkundene – som vil tjene på en liberalisering. Private aktører vil helt sikkert kaste seg over de tettest befolkede områdene, hvor det ikke er vanskelig å tjene penger på postdistribusjon, sier Postkom-tillitsvalgte Kjell Otto Haugan fra Levanger og Pål Meistad fra Melhus til Adresseavisen.
De tilføyer at når inntektene i de mest lønnsomme regionene ikke lenger kan brukes til å betale den ulønnsomme postvirksomheten ute i distriktene, sier det seg selv at næringsliv og privatfolk i utkant-Norge må betale dyrt. Med utkant-Norge mener de her alt utenfor en 15-20 mils omkrets rundt Oslo. Noen mener det ikke er spesielt dristig å spå at prisen for å sende et vanlig brev fra Sør-Norge til Finnmark om noen år vil nærme seg hundrelappen.
Flertall for reservasjon?
Det velkjente Postkom-slagordet «Lik porto i hele Norge» har fått ny aktualitet. Tove Kr. Brekke og hennes kretsstyre mener i det hele tatt det er på høy tid å få satt skikkelig søkelys på det som er i ferd med å skje med posttilbudet. Politikerne har etter deres oppfatning vist skuffende liten interesse for saken.
– SV- og Sp-landsmøtene de siste to helgene hadde postdirektiv-saken oppe, og det setter vi stor pris på. Vi tror også bestemt at krefter i Arbeiderpartiet er imot full liberalisering av posttjenestene. Dermed er det ikke utenkelig at et flertall i regjeringen støtter kravet vårt om at Norge må reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, sier Tove Brekke.
SV-landsmøtet sa blankt nei til direktivet som vil oppheve Postens monopol på brev under 50 gram. Tydelig var også Sp-leder og samferdselsminister Liv Signe Navarsete i sin landsmøtetale:
Fortsatt monopol i USA
«Sp er absolutt imot tiltak som kan svekka posttilbodet som eit likeverdig tilbod over heile landet, med einskapsporto, seks dagars utlevering og høg framsendingsgrad neste dag for A-posten. Eit postdirektiv som hindrer oss i det, er Sp imot. Slik er det med den saka.»
Mens postansatte i Europa er drevet fra skanse til skanse i liberaliseringskampen, har kollegene deres i USA klart å overbevise selveste Senatet om at avregulering av postmarkedet ikke er bra.
Til tross for at Bush-administrasjonen satte mye inn på å tvinge frem konkurranse på området, vedtok Senatet enstemmig i desember 2006 en ny postlov som sier at statlige US Postal Service fortsatt skal ha enerett til å levere vanlig brevpost seks dager i uken.
– Det som skjedde i USA inspirerer til fortsatt kamp i Norge. Vi skal selvsagt ha med oss LO på dette. Vi håper og tror også næringslivet vil få øynene opp for truslene postdirektivet representerer. For ikke å snakke om politikerne – vi forventer at de kommer på banen og sier hva de mener om denne viktige saken, sier Tove Brekke, Pål Meistad og Kjell Otto Haugan til Adresseavisen.
