Brattørkaia 17b var det første bygget som sto klart i Trondheims nye forretningsbydel. Selskapene som holder til der har enn så lenge Rockheim som nærmeste nabo, men når utbyggingen av området er ferdig skal den nye tverrforbindelsen fra sentralstasjonen lande utenfor hovedinngangen.
Høyt oppe på øst- og sørveggen henger store lysskilt som reklamerer for advokatene i Vogt & Wiig og revisorene hos PricewaterhouseCoopers. På sjøsiden står det «Sintef Sealab» med store bokstaver.
De øvrige leietakerne må nøye seg med langt mer anonyme skilt lenger ned på fasaden, like ved siden av inngangen. En av dem, transportkonsernet Torghatten ASA, ønsket derfor å komme høyere opp på veggen.
– Vi hadde ønske om å få opp et noenlunde tilsvarende skilt som de to andre, sier visekonsernsjef Roger Granheim i Torghatten til adressa.no.
Vil markere
Torghatten har rundt 20 ansatte på Brattørkaia, men konsernet, som ble til etter en fusjon med gamle Fosen Trafikklag, har en betydelig virksomhet både til lands og til havs i regionen. Datterselskapet Fosen Namsos Sjø, som også holder til på Brattørkaia, driver blant annet fergesambandet Flakk-Rørvik og hurtigbåten fra Trondheim til Kristiansund.
– Vi synes det er naturlig å markere hvor vi holder til, sier Granheim.
Gårdeier er Brattørkaia AS, og det er dette selskapet som både søkte og fikk godkjent den opprinnelige skiltplanen for bygget. På grunn av ønsket fra Torghatten, søkte daglig leder i Brattørkaia, Espen Susegg, om å få endret skiltplanen. Søknaden gjaldt ett nytt skilt både på øst- og sørveggen, rett under logoen til revisorene.
Svaret fra kommunen var nei. Ett nytt skilt ville være i strid med plan- og bygningsloven, ifølge byggesakskontoret. De mente at bygget allerede hadde nådd «tålegrensen» for større skilting.
Susegg mener kommunens skiltpolitikk fremstår som «litt tilfeldig».
– Vi mener Torghatten er en viktig aktør på havna og et viktig selskap for trøndersk næringsliv, så vi synes dette er synd, sier han.
Kommunens skjønn
Trondheim kommune henviser til svarbrevet, og notatet fra rådmannen som ble lest opp etter at bygningsrådet behandlet tilleggssøknaden. Ifølge plan- og bygningsloven er det opp til kommunen å vurdere om endringer på et bygg «tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn» og passer inn i omgivelsene.
Ifølge rådmannen vil slike vurderinger kun ta hensyn til byggets arkitektur og beliggenhet, og ikke hvor mange eller hvor store leietakere som holder til i bygget.
Susegg mener dette fører til en uheldig forskjellsbehandling av leietakerne i bygget, samtidig som han peker på andre bygg med mer prangende skilt, for eksempel Portalen på Nedre Elvehavn.
– Brattøra er i en voldsom utvikling, så jeg tror dette er noe som bør diskuteres på et overordnet nivå, sier han.
