Her er temaene vi tok opp med politikerne.
1 Er det boligmangel i byen?
2 Bør kommunen finansiere bygging av studentboliger og billige utleieboliger, for å lette trykket i boligmarkedet?
3 På sikt, kan det bli aktuelt med sanering av sentrale strøk for å bygge mer bymessig?
KRONIKK: Skal pengene styre byutviklingen?
Geir Waage
(Ap, kommunalråd og andrekandidat)
– Når prisstigningen er på ti prosent på ett år er det klart at det bygges for lite boliger. Når byen vokser med mer enn to tusen innbyggere i året, må vi må bygge mer og raskere enn det vi gjør i dag. De viktigste virkemidlene vi har er å stille områder til disposisjon og sørge for effektiv saksbehandling i kommunen.
– Ap vil at kommunen skal fortsette å subsidiere for eksempel Studentsamskipnaden med tomter for å realisere flere studentboliger, som vi gjorde i Elgeseter gate. Det neste virkelig store prosjektet er Sorgenfri-tomten. Når bussene flyttes derfra får vi frigjort et stort areal som Trondheim kommune faktisk eier, og som vil lette leiemarkedet i byen. Dette er en stor tomt, så hvor mye som skal gå til studentboliger må diskuteres, sier Geir Waage. Han skisserer også et samarbeid mellom kommunen og for eksempel TOBB, som har lansert ideen om å bygge utleieboliger til non-profit utleie, hvor leietakerne kun betaler kostpris.
– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Dette er en avveining i forhold til småbarnsfamiliene, som ønsker større plass, for eksempel rekkehus i randsonene, og fortetting bynært. Vi må klare å finne arealer til begge formål. Det finnes områder hvor man kan ha betydelig fortetting. Området rundt Lilleby smelteverk er et typisk slikt område: sentralt og klart for sanering, sier Waage.
Kristian Dahlberg Hauge
(Frp, gruppeleder i bystyret og førstekandidat)
1. –Det har gått altfor lang tid uten at kommunen har klart å løse problemet. Politikerne bør sikre nok tilgjengelig areal, spesielt i sentrumsnære områder. Her er det viktig at vi utfordrer det strenge jordvernet, og tar i bruk tidligere landbruksareal. Vi må sørge for en liberal saksbehandling når det gjelder godkjenning av utleieboliger. I dag er det veldig strenge krav hvor det ikke skilles mellom studenter og andre. Men det er ikke sikkert kravet til for eksempel utsyn og bodplass er like relevant for studenter som for andre, sier Kristian Dahlberg Hauge.
3. –Jeg synes vi skal konsentrere oss om å få til nytt boligareal. Som politikere er vår oppgave å sikre nok areal og stille opp med en forutsigbar arealplan. Trondheim kommune må ta hensyn til eksisterende boligområder, sier Dahlberg Hauge, som synes det er kontroversielt å drive «så utstrakt fortetting som kommunen har drevet med til nå».
Yngve Brox
(Høyre, gruppe-leder i bystyret og førstekandidat)
1. –Nei, det er ingen krise. Det er lite hus tilgjengelig, men hvis man ser på Trondheimsområdet under ett er det mulig å få tak i bolig. Kanskje ikke akkurat der du var interessert i å bo – derfor har vi tatt til orde for å åpne opp flere områder for boligbygging. Vi jobber videre med fortettingen, men må ikke ødelegge den allerede eksisterende boligstrukturen, sier Brox.
2. –Dette er en god idé, med ett forbehold. Vi ønsker tilbakefall av tomten til kommunen om Studentsamskipnaden likevel skulle finne ut at de ikke vil benytte tomten til studentboliger.
3. –Her gjelder det ikke å bli historieløse. Det er greit å ønske utvikling, men å ødelegge en av byens fineste kvaliteter, nemlig at det er mye grønt her, er vi i Høyre meget skeptiske til.
Jon Gunnes
(Venstre, gruppeleder i bystyret og førstekandidat)
1. –For enkelte er det boligmangel. Særlig for studenter og dem som trenger de kommunale boligene. For de 2500 nye innbyggerne som kommer til Trondheim hvert år begynner det å bli svært høye priser, og det bekymrer oss, sier Jon Gunnes. I løpet av ti år skal vi bygge en by på størrelse med Hamar i Trondheim, med omtrent 28 000 innbyggere og kanskje åtte skoler. Da er det klart vi må fortette der vi kan, både i forhold til energi- og miljøhensyn og for å gjenbruke skoler og barnehager.
2. –Tomten på Sorgenfri bør for eksempel kunne brukes til studentboliger, men markedsprisen på tomten er nok høyere enn det staten vil godkjenne, sier Gunnes, som mener kommunen her kan selge billig til SiT, mot at det bygges studentboliger.
3. –Men jeg tror ikke kommunen skal begynne å bygge boliger. Vi har mer enn nok entreprenører og huseiere som kan gjøre denne jobben. Vi politikere må regulere tomter. For eksempel langs Lade allé – her har det tatt altfor lang tid, sier Gunnes.
Hilde Opoku
(De grønne, bystyrerepresentant og andrekandidat)
1 –Ulike segmenter i befolkningen har ulik tilgang til bolig. Det må gjøres enklere for ungdom og førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet. Kommunen har en spesiell oppgave i å legge til rette for at det finnes bomuligheter for alle segmentene. Dette kan være oppkjøp av eksisterende boliger for å gi forutsigbar utleie. Kommunen kan også leie boliger som leies videre til folk som ikke har mulighet til selv å skaffe seg bolig. Kommunen kan også bygge billigere boliger eller samarbeide med utbyggere for å nå bestemte mål. Dette har vi for eksempel gjort med stort hell for å få fortgang i utbyggingen av miljøvennlige bygg her i Trondheim, sier Opoku.
Geirmund Lykke
(KrF, førstekandidat i kommunevalget)
1. –Ja, definitivt. I bystyret er det brei enighet om mange mål i boligpolitikken. KrF har dessuten foreslått en leasingordning for økonomisk svaktstilte som gjør at den kommunale boligen blir mer og mer din, sier Lykke. Dette er et forslag som KrF har fått med regjeringen på å utrede, og som har vært utprøvd med hell i andre kommuner.
3. –Så fremt det ikke finnes verne- eller fredningsbestemmelser står den enkelte huseier fritt til å rive og bygge nytt. Men dette er det viktig å se på i samsvar med Byantikvaren. Vi skal ikke kaste vrak på viktige verdier for byen. Men at deler av bygningsmassen på sikt kan være klar for rivning, er jeg åpen for.
