Det nærmer seg midnatt, men fortsatt er lyset tent i andre etasje på Amentio Datakjedens hovedkvarter i Haakon VIIs gate på Lade. Desemberkvelden er kald og mørk, det er like før jula 2010 skal ringes inn.

For Amentio Datakjedens styreleder og største eier på dette tidspunktet, Viggo Amundsen, er det imidlertid alt annet enn julefred som råder. På pulten foran ham ligger et dokument som trenger en signatur. Og det fort. Fristen for å sende over dokumentet til en av selskapets leverandører er i ferd med å gå ut. Kunder har bestilt varer for et titall millioner i julestria, men på grunn av kredittmangel får ikke selskapet utlevert varene fra leverandørene. Kundene får ikke det de har bestilt og selskapet får ikke penger fra kundene. Forhåpentligvis vil signaturen gjøre slutt på den onde sirkelen. Han signerer og går mot scanneren.

– Nå går jeg all in! kommenterer han til kollegaene. Så er det sendt.

På dette tidspunktet tror Amundsen at han har reddet bedriften.

Han er imidlertid ikke klar over hva han nettopp har forpliktet seg til. I alt stresset med å få tilgang på varene har han nemlig ikke fått tid til å lese det med liten skrift.

– ...ansvarlig for ethvert mellomværende.

Amundsen har nettopp kausjonert personlig for selskapets gjeld overfor leverandørene. Totalt 20 millioner kroner.

Får ikke varer

Grunnen til at Amundsen tror redningen er nær, er at Amentio Datakjeden ved juletider får inn orderer på én til to millioner kroner daglig. Får han tilgang på varene fra leverandørene, vil selskapet kunne begynne å ta inn pengene fra kundene og komme seg opp på beina.

Men bedriften er strupet økonomisk. Leverandørene har forsikret alle sine varer hos et forsikringsselskap. Dette forsikringsselskapet overvåker situasjonen i Amentio Datakjeden, og bestemmer kredittgrensene, dvs. hvor store summer selskapet kan handle varer hos leverandørene for. Amentio Datakjeden trenger kredittrammer på over 40 millioner kroner i måneden. Nå er de satt til null.

Problemene starter

Situasjonen er en sterk kontrast fra oppgangstidene selskapet har opplevd frem til dette punktet. Amentio ble startet opp i 2003 som en ren lavprisbutikk for elektronikk på nett. I 2004 omsatte selskapet for 1,8 millioner kroner. I 2009 var omsetningen steget til over 210 millioner.

Amundsen ble involvert i selskapet som styreleder i 2005. To år senere gikk han inn som største eier i selskapet.

Problemene tok til høsten 2010. Etter Amentios oppkjøp av Datakjeden-butikkene i 2009, ble de formelt fusjonert til ett selskap sensommeren 2010.

– Vi ønsket å samle det som på den tiden var tolv ulike aksjeselskaper til ett, både for å kutte kostnader og effektivisere driften, sier Amundsen.

Men ikke alt gikk som planlagt. Leverandørenes forsikringsselskap vurderer den nye selskapsstrukturen som mer risikofylt. Med et pennestrøk blir kredittrammene halvert fra 60 millioner til 30 millioner like etter fusjonen. For et selskap som på dette tidspunktet hadde ordrer på mellom 30 og 40 millioner kroner i måneden, betød det at man kom på etterskudd med betalingene.

Problemene fortsetter

Utover høsten baller betalingsproblemene på seg og leverandørene begynner å holde igjen varer. I tillegg til at kundene ikke får det de har bestilt, får heller ikke de ulike Datakjeden-butikkene alle varene de trenger.

Dette skaper misnøye blant flere ansatte i butikkene. Enkelte går hardt ut og peker på at konseptet med å gi kundene samme pris i butikk som på nett er et tapsprosjekt. Selv om Amundsen etter hvert selv ser seg nødt til å skille butikkene fra netthandelen, er han bare delvis enig i resonnementet.

– Jeg mener vi bommet på at vi sentraliserte innkjøpene for mye. Da ble butikkene mer passive. Vi fikk ikke til toveiskommunikasjonen med alle butikkene, konfliktnivået steg og vi mistet oversikten. Dette kom på toppen av den pressede kredittsituasjonen, sier Amundsen.

Problemene gjør at selskapet taper penger. Samtidig klarer man ikke å levere en halvårsrapport man har lovet forsikringsselskapet etter fusjonen. Alt dette har brutt ned Amentio Datakjedens tillit hos leverandørene og deres forsikringsselskap, og kredittrammene kuttes gradvis ned til null frem til årsskiftet. Når 2010 skal summeres, havner selskapet 70 millioner unna målet på 420 millioner kroner i omsetting.

Mener banken sviktet

Amundsen vet han må ta grep. Fra oktober tar han over som daglig leder og på nyåret 2011 jobber han med å få inn ny kapital i bedriften for å få tilliten tilbake og kredittrammene opp. Han møter flere potensielle investorer, men tiden er knapp. I februar får han positive signaler fra selskapets bank, Nordea, på at han kan få et lån på ti millioner kroner, mot at han selv går inn med ti millioner.

– Det er da jeg mener banken svikter første gang. Jeg innfrir mine ti millioner og banken utsteder lånedokumentene. Jeg signerer og venter på utbetalingen, slik at vi kan få fullført kapitaløkningen. Men lånet blir aldri utbetalt. I stedet får vi beskjed om å skaffe ytterlige egenkapital, sier Amundsen.

Uteblivelsen av lånet betyr at kredittgrensene forblir på null. Selskapet får ikke tilgang på varer fra leverandørene og må begynne å kansellere orderer.

– I slutten av februar må vi sette inn to heltidsstillinger som bare jobber med å kansellere ordrer fra kundene, sier Amundsen.

Begjært konkurs

Mangelen på inntekter gjør at selskapet får problemer med å betale både skatt og lønn, i tillegg til den eksisterende gjelden på rundt 50 millioner. I mars begjærer kemneren eierselskapet Amentio Holding konkurs. Sinte kunder skriver på nettforum at det har gått flere måneder uten at varene har kommet. Enkelte har også forskuddsbetalt.

Gir ikke opp

I den fortvilte situasjonen henvender Nordea seg til Amundsen på nytt. De har en potensiell investor. En investor med mye kapital og muligheten til raske beslutninger. Selv om flere av de andre eierne nå har begynt å trekke seg, fortsetter Amundsen kampen.

– Helga den 2. og 3. april satt vi på kontoret hele helga for å få til en løsning med investoren. Vi hadde også kontakt med tre-fire andre investorer.

Sent søndag kveld kommer beskjeden om at investoren trekker seg. Påfølgende mandag stenger Nordea selskapets kontoer. Fra nå av får verken ansatte, leverandører eller skattemyndigheter penger.

Amundsen mener likevel han skal komme ut av situasjonen. Neste dag legger han frem en plan med nye investorer som kan gå inn i bedriften. Til ingen nytte.

– Jeg får beskjed om at investorplanen er for vag. De vil ikke støtte oss med de nødvendige midlene. Jeg mener banken sviktet oss igjen, forteller han.

Nordea er forhindret av finansavtaleloven å kommentere Amundsens beskyldninger om at de har sviktet. Bankens informasjonssjef svarer på generelt grunnlag.

– Vi er tjent med at det er fortsatt drift i selskapene vi har lånt penger til. Men vår hovedoppgave er å sikre bankens verdier. Av og til er det et sakskompleks som gjør at den eneste løsningen er å tiltre pant, sier Thomas Sevang.

Hadde troen til det siste

Uten tilgang til penger og med to konkursbegjæringer hengende over seg prøver han i enda to uker å finne en løsning. Den 20. april resignerer han. Han melder oppbud i Amentio Datakjeden, og senere i eierselskapet Amentio Holding. Tilbake sitter han med i overkant av 20 millioner i personlig gjeld.

– Jeg var 100 prosent på at jeg skulle klare dette. Det var egentlig ikke meningen å kausjonere personlig for så mye, men jeg så at inntektene var der. Derfor holdt jeg ut så lenge. Mange ville ikke ha gjort det jeg har gjort. Flere som hadde muligheten trakk seg. Jeg følte at det ikke var noen annen måte å gjøre det på, sier Amundsen.

Har fått nye eiere

Etter konkursen er Amentio Datakjedens varelager, butikker og driftstilbehør kjøpt opp av selskapet IT-distribusjon Norge for to millioner kroner.

De har overtatt ansvaret for å gjøre opp med de rundt 120 kundene som har meldt utestående krav i selskapet. De har også forpliktet seg til å ta med minst 30 ansatte videre, noe den nye ledelsen forsikrer om at er gjort. Kravene fra leverandørene og bankene, på til sammen over 80 millioner, tar bostyret seg av.

Viggo Amundsen er i forhandlinger med leverandørene om sin personlige gjeld og har blitt med videre som forretningsutvikler i IT-distribusjon Norge. Amentio drives nå som en nettbutikk av selskapet ITD Web, mens Datakjeden-butikkene som er igjen drives som selskapet ITD butikk.

Ifølge selskapets daglige leder, Finn Rønning, som også satt som daglig leder i Amentio Datakjeden den siste tiden, er salget på vei opp og man er i gang med å gjøre opp med kundene som har krav mot selskapet.

Viggo Amundsen (t.v.) kausjonerte personlig for over 20 millioner kroner for å redde Amentio Datakjeden fra konkurs. Etter lange forhandlinger mislyktes forsøket. Nå jobber han som foretningsutvikler hos selskapet som kjøpte opp bedriften fra konkursboet. Nærmest: Daglig leder Finn Rønning i det nye eierselskapet, IT-distribusjon Norge Foto: LEna Knutli