Daglig har Økokrim samtaler med personer som blir svindlet og har gitt fra seg store pengesummer. I dag skrev Fædrelandsvennen om en sørlending som har betalt nesten 15 millioner kroner til en svindlerbande i Spania.
Ifølge Økokrim er han langt fra den eneste som lar seg lure.
- Det er ikke uvanlig. Det skjer noen ganger i året og utbetalingene har da ofte foregått over flere år, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrims bedrageri- og korrupsjonsteam til fvn.no.
At noen lar seg loppe for et beløp i størrelsesorden 15 millioner skjer tre-fire ganger i året. Det vanligste er summer på mellom to og fire millioner kroner.
- Det skjer svært ofte, sier hun.
Se hvordan svindlerne opptrer i faktaboksen til høyre.
Forsøkt lurt av boligsvindlere
Setter seg i dyp gjeld
Ofte setter de som blir svindlet seg i dyp gjeld.
- Flere sender millioner til den som svindler dem. De tar opp lån i banken med pant i både bil og eiendom. Når de ikke får mer lån, tar flere opp kredittkortgjeld, før de søker til kriminelle miljøer for å få skaffet pengene, sier Dybo til adressa.no.
- Hva er sjansene for å få igjen pengene hvis man blir svindlet?
- Den er lik null, sier Dybo.
Stopper ikke
For tiden holder Økokrim på med en annen, liknende sak fra en annen del av landet.
- Vi har en sak nå med tre-fire menn som har sendt over 20 milloner kroner til Malaysia. En av dem traff en kvinne i utlandet og tror han skal være med på å selge en business i Malaysia. Han har rekruttert et par andre. Vi har snakket med dem flere ganger og de er fullstendig klar over hvordan et typisk bedrageri arter seg. Men dette er ikke et bedrageri. Det er de helt sikre på, sier Dybo.
- Men det er et bedrageri?
- Ja. Det er vi helt sikre på at det er.
Dybo forteller at dette tilfellet ikke dreier seg om personer fra Midt-Norge, men sier at det også forekommer lignende svindel her.
- Dette skjer over hele landet, så det er naturlig å anta at det er like utbredt der som andre steder, sier hun.
Nekter å innse bedrageri
Leder for økonomiavsnittet i Agder-politiet, John Repstad, opplever også at folk nekter å innse at de er utsatt for svindel. Han var nylig i kontakt med en sørlending som har sendt store summer til England.
- Vi hadde ham inne til samtale og orienterte ham om at politiet mener han er utsatt for et bedrageri. Han ble anbefalt om å ikke sende flere penger og eventuelt anmelde forholdet. Nå tar han ikke telefonen når vi ringer og vi antar at han sender mer penger, sier Repstad.
Kommer med forretningsideer
Svindlerne, som i all hovedsak er personer fra Nigeria, bruker en rekke metoder for å lure til seg penger. De fleste bedrageriene begynner imidlertid med at en mann treffer en dame.
Mennene blir sterkt involvert følelsesmessig og får ofte høre om problemer de må dekke utgiftene til, for eksempel en syk mor eller syk far. Deretter starter den store svindelen.
- De treffer en dame på nett som etter hvert introduserer dem for en forretningsidé. Det kan være gullhandel, diamanthandel eller noe annet. Ofte reiser de til London eller Madrid for å treffe bedragerne og der får de se "beviser" på at det er store verdier inne i bildet. De får gjerne se en kasse med gull, en kasse med euro eller en kasse med diamanter, sier Dybo i Økokrim.
Flere kvinner svindles
De siste årene har også flere kvinner blitt svindlet. De faller vanligvis ikke for forslag om forretningsideer, men bidrar for eksempel med penger til legemidler til syke barn.
- De sender heller ikke så mye penger, det er sjelden beløpet overstiger 300 000, sier Dybo.
Alle personene som den omtalte sørlendingen var i kontakt med viste seg å operere med falske identiteter. De 18 som ble pågrepet i Madrid var tyske, spanske og nigerianske statsborgere, men ifølge Dybo har svindlerne generelt bakgrunn fra Nigeria.
- Det er personer fra Nigeria som har spredd seg utover hele verden. Mange oppholder seg ulovlig i England, Spania og Nederland, sier Dybo.
