Bygget kan få tolv etasjer og strekke seg ti meter over konferansehotellet, langt ut over gjeldende reguleringsplan.
Ifølge reguleringsplanen er maks høyde på Brattøra 27 meter, som er høyden på Rockheim. Det nye hotellet rager 31 meter opp fra bakken. Petter Stordalen og Odd Reitan fikk i sin tid dispensasjon til å bygge fire meter høyere enn det planen tilsier. Nå planlegges et bygg 14 meter over reguleringsplanen.
Hva mener du om planene på Brattøra? Si din mening i diskusjonsfeltet under artikkelen.
Optimal enerigproduksjon
Stine Hostad, daglig leder i Brattørkaia AS og eiendomssjef i Entra, orienterte om planene under den store Brattørakonferansen torsdag.
Hostad understreker at så langt har man latt ideene strømme og ikke tatt hensyn til eventuelle begrensninger som ligger i reguleringsplanen for området.
Dermed har man gått til værs i den grad som trengs for å sikre bygget optimal energiproduksjon. Solenergi blir viktig for å gi bygget den energi som trengs. Hele taket og deler av fasaden vil bli utstyrt med solceller. I tillegg skal det benyttes sjøvann til oppvarming.
Bak prosjektet står alliansen Powerhouse med selskapene Skanska, Entra, Snøhetta, miljøstiftelsen Zero og Hydro.
Positive politikere
Selv om reguleringsplanen ikke tillater bygg over 27 meter, er ikke politikerne negative til skissene.
- Spenstig, spektakulært og fascinerende! Men det vil skremme alle med politisk høydeskrekk.
Det sier Frp-kommunalråd Kristian Dahlberg Hauge. Han reagerer positivt på powerhuset på Brattøra. Men han regner med at prosjektet vil utfordre mange med fasongen og høyden. Dahlberg Hauge er imidlertid ikke redd for at det tenkes nytt og utenom det vanlige.
Venstres kommunalråd Jon Gunnes er heller ikke avvisende i utgangspunktet. Han sier det er et spennende prosjekt, med mange gode elementer, blant annet kunsthall.
Skeptisk til byplanleggingen
Men ikke alle er like positive til planene.
Førsteamanuensis Markus Schwai ved NTNUs Institutt for byforming og planlegging ser flere problemer med det planlagte høyhuset og utviklingen i Brattøra.
- Én ting er reguleringsplanen. Begynner man å tøye grensene for pengesterke aktører, får du raskt et kappløp om å bygge høyest. Jeg er ikke imot høyhus. Men det finnes bedre egnede steder i Trondheim, sier Schwai.
At det her er snakk om et svært energivennlig bygg, er ifølge Schwai ingen unnskyldning for å overskride høydebestemmelsene.
–Det er fullt mulig å bygge miljøvennlige, lavere hus. Vi har andre bygg som signaliserer Trondheims posisjon som teknologihovedstad og som viser vår evne til å bygge miljøvennlig. Brattøra tilhører hele byen og befolkningen. Det er en del av det offentlige rom. Men nå ser vi at en snikprivatisering er i ferd med å skje. Til et hotell kommer bare de som betaler for å bo der, til et kontorbygg kommer de som jobber der. For å få til en levende bydel må du i tillegg ha handel og boliger. Nå vil du risikere at området blir liggende dødt og tomt etter klokka 17, sier Schwab.
