Det var egentlig en helt annen forsikring en uføreforsikring Solgunn Stavseng var ute etter desemberdagen i 1999, da kontrakten med Sparebank 1 livsforsikring ble signert.
- Jeg skulle opprinnelig tegne en livsforsikring. Det gikk i orden. Men rådgiveren i banken klarte å overtale meg til å skaffe meg en uføreforsikring i tillegg, sier Solgrunn Stavseng.
Ferdig på 20 minutter
Hun forteller at bankens representant var veldig imøtekommende og presenterte henne for et skjema, hvor Stavseng skulle gjøre rede for sykdomshistorien sin de siste fem årene. Om hun ble ufør, skulle hun få utbetalt 200 000 kroner.
- Jeg hadde vært mye sykmeldt og kunne ikke huske alle sykdomsavbruddene mine de siste fem årene mens jeg satt på kontoret. Jeg spurte om jeg skulle kontakte legen min, men fikk beskjed om å skrive det som plaget meg mest akkurat nå, sier Stavseng.
Hele utfyllingen av skjemaet tok ifølge Stavseng bare 20 minutter. Stavseng stilte spørsmål og rådgiveren ledet henne raskt gjennom de ulike punktene. Før møtet var ferdig, var forsikringen underskrevet.
Nektet å utbetale
Men den raske utfyllingen skulle vise seg å føre til problemer. I 2005 ble Stavsengs helsesituasjon forverret. Kraftige betennelser i leddene satte henne ut av spill og disse vedvarte. Tre år senere ble hun uføretrygdet med diagnosen leddgikt. Da Stavseng høsten 2010 varslet Sparebank 1 og ba om å få utbetalt forsikringen, satte banken seg imidlertid på bakbeina.
Gjennom flere brev avviste banken Stavsengs krav. Banken hadde nå sjekket opp både med NAV og Stavsengs lege og funnet ut at skjemaet hadde mangelfulle opplysninger. Blant annet hang banken seg opp i en epikrise fra Stavsengs lege, hvor sykdommen «fibromyalgi» ble nevnt. Dette hevdet banken at Stavseng burde opplyst om. Selv om legen i et senere brev til banken avviste at dette var en diagnose, men heller en intern beskrivelse av plager det ikke kunne settes navn på, holdt banken på sitt.
Ifølge Sparebank 1 hadde Stavseng oppgitt uriktige opplysninger og fått en bedre forsikring enn hun hadde krav på. De kansellerte derfor forsikringen.
Ombestemte seg
Stavseng nektet imidlertid å gi seg og engasjerte advokat.
- Det er riktig at det manglet opplysninger, men var på grunn av at jeg ikke ble bedt om å gå mer nøye inn på temaet. Det er begrenset hva man rekker på 20 minutter. Jeg stolte på rådgiveren, som sa det var i orden, sier hun.
Etter flere brev fra advokaten nektet banken fortsatt å utbetale pengene. Men da saken ble sendt til Forsikringsklagenemnda, ble det en annen lyd i pipa. Allerede før klagenemnda rakk å behandle saken, snudde banken. I et brev datert 26. januar i år skriver Sparebank 1 livsforsikring:
- Etter en ny vurdering finner vi at du likevel oppfyller vilkårene for utbetaling av uførekapital.
Nå har Stavseng fått utbetalt pengene og i tillegg i overkant av 20 000 i renter. Utlegg til advokat har banken også dekket. Banken forklarer:Utlegg til advokat har banken også dekket. Banken forklarer:
- Samtidig som klagen ble sendt, mottok vi også et nytt brev fra Stavsengs advokat. Dette inneholdt nye opplysninger som vi måtte vurdere. Etter en helhetsvurdering, kom vi til at kundens situasjon var dekket av vilkårene, sier konserndirektør informasjon i Sparebank 1, Thoralf Granerød.
Både Stavseng og hennes advokat, Lise Skaaraas ved Advokatene Christian Wiig og co, stiller seg imidlertid uforstående til forklaringen.
- Alle opplysninger som ble brukt i min klage til Finansklagenemnda hadde selskapet sittet på i over et halvt år, sier Skaaraas.
- Lønner seg å klage
Stavseng har hele tiden vært helt sikker på at hun hadde rett og angrer ikke en dag på at hun tok saken videre. Hun er heller bekymret for at folk vegrer seg for å stå løpet ut.
- Jeg tenker mye på at mange kanskje ikke tør å leie advokat eller bare aksepterer avslaget, selv om de ikke er enige i det. Det er feil hvis bankene skal tjene penger på denne måten, sier hun.
Stavsengs advokat har også erfaring med at det i mange tilfeller lønner seg å klage på enkelte vedtak.
- Det man ser er at det er veldig få saker som behandles i Finansklagenemnda som går i forbrukerens favør. Dette tror jeg skyldes at forsikringsselskapene i første omgang gjør en for lettvint behandling som ender med et avslag. Når forbruker så søker advokatbistand og det inngis en velbegrunnet klage til Finansklagenemnda, så blir forsikringsselskapene tvunget til å gjøre en grundigere vurdering, som ikke sjeldent medfører at selskapet endrer sitt standpunkt og heller inngår et forlik, enn å la saken avgjøres i Finansklagenemnda og risikere å tape, sier Skaaraas.
Hun forteller at hun i løpet av den siste tiden hatt flere slike saker, hvor forsikringsselskapet har snudd etter at det ble klaget på klientens vegne.
Granerød hevder på sin side at dette ikke er måten Sparebank 1 opererer på.
- Når saken klages inn er spørsmålet: Vil saken få et annet utfall enn vår vurdering i nemnda. I de fleste saker kommer det ikke inn ny informasjon og da går saken til klagebehandling. I denne saken dukket det imidlertid opp ny informasjon, noe som skjer i veldig få saker.
