Instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi mener det er en tabbe som kan sette jenterekrutteringen flere år tilbake i tid.

Ved 15 av 17 femårige sivilingeniørprogrammer ved NTNU gis det to ekstrapoeng til jenter som søker, men fra 2017 kan poengene bli fjernet ved fire av dem.

Overfor NTNU-styret foreslår rektor Gunnar Bovim foreslår å fjerne jentepoengene fra teknisk geofag, petroleumsfag, industriell økonomi og nanoteknologi.

– Kjønnspoeng virker, men nå vi ser at det begynner å bli en utjevning mellom kjønnene i studentmassen og blant de med disse utdannelsene i yrkeslivet. Da trenger vi ikke kjønnspoengene lenger, sier Bovim til adressa.no.

Styret ved universitetet skal behandle saken onsdag 11. mars. I fremlegget fra ledelsen anbefales det at jentepoeng avvikles i fag der kvinneandelen i yrkeslivet kommer opp i 35 prosent, noe som ifølge rektor gjelder teknisk geofag, petroleumsfag og industriell økonomi.

For nanoteknologi finnes det ingen tilsvarende oversikt for yrkeslivet, men ifølge fremlegget var jenteandelen for dem som tilbys studieplass over 40 prosent i hele perioden fra 2010 til 2014. De andre tre studieprogrammene har også en jenteandel på over 40 prosent ved opptaket de siste fem årene.

– Vi har lagt oss på en pragmatisk linje som vi har lyst til å prøve ut nå. Hvis dette viser seg å snu veldig, så går vi tilbake igjen, sier Bovim.

NTNU fikk sist fredag ingeniørorganisasjonen Nitos rekrutteringspris for 2015, nettopp fordi de har satset på rekruttering av jenter til teknologifag.

Nito viser til at NTNU gjennom bruk av virkemidler som kjønnspoeng har lyktes i å øke jenteandelen, og Nito-president Trond Markussen sier at de støtter slike initiativ.

Fremlegget til NTNU-styret viser også at jenteandelen vil kunne falle kraftig hvis man gjennomfører en fjerning av kjønnspoengene ved fire studieprogrammene hvor det foreslås.

Ifølge ledelsen er det ikke mulig å få eksakte tall uten å simulere ett nytt opptak. Men hvis de to jentepoengene ble fjernet ved hovedopptaket i 2014, ville jenteandelen falt til mellom 15 og 24 prosent ved de fire programmene.

– Siste utvei

Bovim sier at kjønnspoeng bare er et av veldig mange tiltak som NTNU bruker, og mener at andre grep er viktigere.

– Kjønnspoeng er en siste utvei. Det viktigste vi gjør er holdningskampanjer i skolen, hvor vi får frem at kvinner er svært viktige for disse fagene, og at vi har gode studieforhold, sier han.

Bovim er samtidig åpen på at det er uenighet om å fjerne poengene:

– Det er ulike vurderinger på når man skal føle seg trygg nok til å fjerne poengene, sier Bovim.

Uenig med rektor

Instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse mener derimot at det er en tabbe å fjerne jentepoengene. Hun er redd det vil sette situasjonen flere år tilbake i tid.

– For ikke mer enn syv-åtte år siden, så var jenteandelen på Indøk-studiet på 20 prosent og under dette. Det førte til dårligere klassemiljø, og det er også en selvforsterkende trend. Jo færre jenter det er på et studie, desto færre søker seg dit, sier Rolfsen.

Hun mener at det viktigste argumentet mot å fjerne de ekstra poengene er kjønnsbalansen i yrkeslivet, særlig i det private næringslivet. Hun mener tallene som ledelsen støtter seg på er for lettvinte, og kun basert på medlemslister hos akademikerforeningen Tekna.

– Studentene som går på linjen min blir gjerne ledere i næringslivet, og andelen kvinnelige toppledere er langt under 35 prosent. Vi ha må en jenteandel på over 40 prosent på studiene i mange år før vi klarer å jevne ut den forskjellen, sier Rolfsen.

Hun mener at jentepoeng har en psykologisk effekt, i tillegg til en matematisk effekt.

– Det viser at jenter er ønsket og gjør at de føler seg velkomne på studiet. De må uansett ha gode karakterer for å komme inn, så det er ikke svake elever som blir prioritert, sier hun.

Studentene vil fjerne

Studenttinget ved NTNU går derimot inn for full avvikling av kjønnspoeng, men Rolfsen mener de ikke ser de langsiktige konsekvensene.

– Studentene har alltid ønsket å fjerne ordningen, fordi de mener den er urettferdig. Men jeg mener det må se det i en større sammenheng. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa, og da blir det helt feil å ta bort slike virkemidler, sier hun.

Utvalg støtter rektor

Førsteamanuensis Roger Midtstraum leder Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), og mener at Bovims forslag ligger innenfor det utvalget vedtok. som.

Utvalget skal koordinere på tvers av fakultetene og gi strategiske råd til rektor, og de diskuterte jentepoengene i februar.

Han sier at NTNUs jenterekruttering er unik, og sier at utvalget går inn for å beholde jentepoeng på utdanninger der det er er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig rekruttering av jenter.

Utvalget mener samtidig at poengene kan fjernes hvis jenteandelen har vært stabilt høy i tre til fem år, eller at kjønnsfordelingen i yrkeslivet er slik at kjønnspoeng er unaturlig. De mener også at endringer i ordningen må varsles minst to år på forhånd, slik Bovims forslag legger opp til.

– Forslaget til styret er nokså rimelig i forhold til det vi vedtok, sier Midtstraum.

Instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi mener jentepoengene bør beholdes. Foto: PRIVAT