De tre landene som får mest bistandshjelp av Norge er Afghanistan, Brasil og Sør-Sudan. Støtten var i 2014 på henholdsvis 758, 706 og 606 millioner kroner. Samme år gikk 2,1 milliarder kroner, tilsvarende 6,7 prosent av bistandsbudsjettet, til å dekke Norges egne kostnader ved å ta i mot flyktninger i Norge.
Venter kraftig økning
I statsbudsjettet for 2016 er det hittil satt av 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 5,7 prosent av bistandsbudsjettet, for å dekke Norges kostnader for flyktninger og asylsøkere i ankomstfasen, det vil si de første 12 månedene av oppholdet. Det inkluderer blant annet utgifter til asylmottak og oppholdsutgifter for asylsøkerne.
Det er antatt at dette tallet vil øke kraftig i regjeringens varslede tillegg til statsbudsjettet. Arbeiderpartiet er åpne for å drøfte mer bruk av bistandspenger i Norge, for å takle utgiftene til flyktningkrisen, har Aps utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, bekreftet.
Sender regningen ut av landet
Tove Wang er generalsekretær i Redd Barna og bekymret for at Norge følger Sverige, som vil bruke rundt 20 prosent av bistandsbudsjettet på flyktninger i Sverige.
- Vi står overfor et valg. Økes andelen i 2016, tar man penger fra de fattige i Afrika. Da sendes dugnadsregningen ut av landet.
- Norge er et foregangsland og blir sett opp til i spørsmål om internasjonal bistand. Derfor er det også en alvorlig signaleffekt som gis hvis man kutter i den langsiktige bistanden for å dekke opp for kostnadene til flyktninger. Det vil rett og slett være skammelig, sier Wang.
Hvis alle giverland gjør det samme, vil det bety dramatiske bistandskutt som vil ramme fattige i hele verden.
- Det vil ramme langsiktig bistand, som helse og utdanning, i de fattigste landene. Siden det er de fattigste som rammes, vil byrden bli ekstra merkbar.
Bruk oljefondet
Wang ber i stedet politikerne om å tenke langsiktig og på hva som blir konsekvensen av dårligere levekår.
- Dette er penger som kunne gått til å motvirke at folk blir tvunget på flukt. Europa tapper bistandsbudsjettene sine, noe som fører til at enda flere blir tvunget på flukt, og vi får enda flere flyktninger til Norge, sier Wang
Hun erkjenner at det er en krevende situasjon, men mener at dette nettopp muliggjør mer bruk av oljepenger.
Uheldig effekt
Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen karakteriserer det som korttenkt å hente penger fra bistandsbudsjettet til for å dekke flyktningsituasjonen i Norge.
- Vi har en ekstraordinær flyktningsituasjon der den største utfordringen er i nærområdene til Syria. Den humanitære situasjonen den nede er sterkt underfinansiert, sier Nesse - og minner om at verden i tillegg også har flere andre store kriser gående.
_ Dette er ikke tiden for å redusere internasjonal bistand. Økt norsk bruk av bistandspenger i Norge vil gi et svært uheldig signal til andre land når Norge, som vertskap, skal invitere til giverlandskonferanse for krisen i Syria, mener Nesse.
Øistein Mjærum er kommunikasjonsdirektør i Røde Kors. Han mener innsatsen hjemme ikke må ramme innsatsen ute.
- Derfor er det viktig at det kommer en egen tilleggsbevilgning og at det ikke kuttes ytterligere i hjelpen til verdens aller fattigste, sier Mjærum.
Er du opptatt av situasjonen for de mange som er på flukt ? Les kollega Åge Winges fortelling fra tre intense dager med syrere på vei fra Ungarn til Tyskland. (Pluss)