Du handler hos dem hver dag, Kiwi, Meny, Joker eller Spar. Matbutikkene, som er samlet under paraplyen Norgesgruppen, står for 39,9 prosent av dagligvaremarkedet i Norge, skriver Aftenposten. Innkjøpsdirektør Øyvind Andersen er mannen som hvert eneste år forhandler om hvilke produkter som får lov å komme inn i hyllene i disse butikkene.Les også: Nær identiske priser på halve julekurven
- Jeg er med på noen av møtene, slett ikke alle, sier Andersen under et seminar for pressen i regi av Norgesgruppen.
Akkurat nå sitter han og hans folk i forhandlinger med leverandørene. Forhandlingene, som kalles «Høstjakta» i dagligvarebransjen, varer fra oktober til rett over nyttår. 1. februar lanseres nye varer og ikke minst – da justeres prisene i henhold til de nye avtalene.Les også: Vill priskrig på mat før jul
Høyere priser
- Vi er litt overrasket over prisøkningene. Spesielt er vi overrasket over at valutaen treffer så hardt som den gjør, sier Andersen og trekker frem både euro og dollar, samt svenske og danske kroner som medvirkende til de økte prisene forbrukerne kommer til å merke godt i februar.
Han forklarer at noen av valutaøkningene blir nullet ut av råvareprisene. Men heller ikke det har vært helt enkelt i år. Prisene på kakao øker kraftig, det samme skjer innen oljer og prisene på sukker har skutt i været den siste tiden, selv om det lenge lå stabilt.
- Vi har egne analytikere som følger med på råvareprisene, slik at leverandørene ikke skal kunne skylde på økte råvarepriser som begrunnelse for å sette opp prisen dersom det ikke er fakta, sier Andersen til Aftenposten.
Rema presser leverandørene hardt
På andre siden av byen, på Rema 1000s hovedkontor på Ensjø, foregår de samme forhandlingene. Men her er tonen i år en helt annen.
Rema-sjef Ole Robert Reitan kjemper med nebb og klør for å klare å holde løftet til alle kundene: «Vi skal være billigst.»
Etter at Coop fikk kjøpe Ica-butikkene, har Reitan sagt tydelig ifra at han ikke lenger vil godta forskjellsbehandlingen leverandørene gjør når det gjelder prisforskjellen til de ulike kjedene.
Tidligere har det vært godtatt at siden Norgesgruppen står for 39,9 prosent av dagligvaremarkedet og Rema bare 23,7 prosent, har Norgesgruppen fått lavere priser på grunn av det store volumet.
- Dette godtar vi ikke lenger. Der vi ikke møter forståelse på dette, kommer vi til å finne alternativer. Og det kommer vi til å finne, sier Reitan til Aftenposten.
Han legger ikke fingrene imellom, men legger til at de har møtt forståelse hos de største leverandørene. Hvorvidt dette har vist seg i kontraktene som underskrives i disse dager, vil han ikke si noe om.Les også: Vill priskrig på mat før jul
Les også: Priskrig på drivstoff i og rundt Trondheim
Merkene som dominerer i skapet ditt
Av de 1000 leverandørene Norgesgruppen har, forhandler de med mellom 150 og 180 av dem.
- Vanligvis møter to-tre fra oss med to-tre fra leverandørene, sier Andersen.
I 2014 tok Norgesgruppen inn 1490 nye produkter. I 2015 var tallet 1486 nye produkter. 5 prosent av disse var egne merkevarer.
- Vi kaster ikke ut leverandører, vi vil ha flere, sier Andersen og forklarer:
- Da får vi mer innovasjon og bedre forhandlinger. Vi vil overhodet ikke ha færre leverandører, men flere der leverandørene allerede har mye makt, sier Andersen og viser til kategorier der enkelte leverandører omtrent er den eneste aktøren som er å få tak i i dagens matbutikker.
Mills margarin har en markedsandel på 97 prosent.
Mills majones har en markedsandel på 89 prosent.
Toros suppeposer har en markedsandel på 87 prosent.
Kavli smøreoster har en markedsandel på 85 prosent.
Lilleborg tøyvaskemidler har en markedsandel på 78 prosent.
Tines melkeprodukter har en markedsandel på 72 prosent.
Grandiosa frossenpizza har en markedsandel på 66 prosent.
I dag står fem leverandører for 48 prosent av alle innkjøp Norgesgruppen gjør.
- Selvfølgelig har Norgesgruppen stor makt i forhandlingene. Men vi må ikke glemme at disse leverandørene er utrolig flinke. Vi har 1000 ulike leverandører. Det hjelper lite å ha mange leverandører totalt når vi skal forhandle hvilke varer vi skal ha innenfor en spesifikk varegruppe, sier Andersen og forklarer at det ikke spiller noen rolle for forbrukeren at Norgesgruppen har mange leverandører innenfor eksempelvis snacks når det er frossenpizza de har bestemt seg for å kjøpe.
Likevel får Norgesgruppen og andre dagligvarekjeder ofte kritikk for å ha kastet ut matvarer. Blant annet opplevde Coop å få massiv kritikk etter at utfordrern Hval sjokolade ikke lenger er å finne i 1200 Coop-butikker.
Dagligvareleverandørens forening (DLF) mener det er handelens eget ansvar å sørge for konkurranse i hyllene.
- Vi ønsker mer konkurranse i butikkhyllene og vil at flere leverandører skal få prøve seg. Nå håper jeg Norgesgruppen og de andre kjedene slipper til uavhengige leverandører og ikke okkuperer hyllene i for stor grad med egne merkevarer der det finnes konkurrerende produkter i dag, sier daglig leder Helge Hasselgård i DLF.LES OGSÅ: Mathallene viser vei
Forskjell på øst og vest i Oslo
- Vi leter etter utfordrere. Vi har rundt 100 internasjonale leverandører, et par hundre norske relativt store, fire store leverandører fra samvirket, 300 regionale og 400 lokale leverandører. Derfor jobber vi nå aktivt med lokale aktører. Noen er allerede kjempeflinke, noen kommer til å bli flinke og andre skal vi hjelpe til å bli flinke, sier Andersen.
Den siste gruppen er ikke inne til vanlige forhandlinger, men de finner sammen en pris som er bærekraftig og de tror forbrukerne kan akseptere.
- Vi ser at det blir stadig større ulikheter mellom hva som selges i de ulike butikkene. Fremtidens butikker vil være enda mer tilpasset helt lokale forhold, sier Andersen og forteller om forskjellene bare lokalt i Oslo:
85 prosent av Bendit blåbær som selges i Oslo, selges på vestkanten.
75 prosent av ferskpresset juice som selges i Oslo, selges på vestkanten.
90 prosent av Salmalaksen som selges i Oslo, selges på vestkanten.
85 prosent av Grpn Tuborg som selges i Oslo, selges på østkanten.
90 prosent av First Price loff og kneip som selges i Oslo, selges på østkanten.
- Om bare få år vil vi ha it-systemer som gjør at butikkene blir enda mer tilpasset de ulike kundegruppene helt lokalt, sier Andersen.
