Det er iskald desemberdag på Majorstuen. Mens andre trapper ned før ferie, går det for fullt i NHOs lokaler. Det er bare noen dager igjen til årskonferansen, Norges mest prestisjefylte kollokviegruppe. I år er det Oslo Spektrum som skal fylles, og Kristin Skogen Lund har et alvorlig budskap. Norsk arbeidsliv står foran forandringer vi knapt forstår rekkevidden av. Like fullt har konferansen fått den positivt klingende tittelen "Remiks".

- Ja, det er mye positivt ved de endringene vi nå møter. Alt kommer an på hvordan du klarer å gripe dem an. Vi står i et epokeskifte. Alle endringer bringer med seg utfordringer, og det er ikke slik at alle kan komme bedre ut. Forrige store skifte, da vi ble en oljenasjon, bød på veldig mange muligheter. Vi fikk en helt ny næring, men det krevde mye av den gamle, mekaniske industrien, sier Skogen Lund til Aftenposten.

LES OGSÅ: -2016 blir ikke mye å skryte av.

Hvem kommer til å tape?

- Den teknologiske utviklingen er global, og stiller enorme krav til kompetanse. Det er ikke et kretsmesterskap vi deltar i nå, det er heller ikke et norgesmesterskap. Det er et verdensmesterskap – og det stiller helt andre krav til hva vi kan og hvordan vi bruker den kunnskapen. De som til nå har hatt en plass i arbeidslivet selv om de egentlig ikke har møtt kompetansekravene det stiller, vil ha det tøffere med å henge med i det nye arbeidslivet.

-Vi har et godt utgangspunkt for å møte disse endringene. Men det er bare et utgangspunkt, og et utgangspunkt bærer deg ikke igjennom krisen av seg selv. Men vi har en god utdanningsbase og vi er på verdenstoppen når det gjelder tillit. I den teknologiske tidsalderen er nettverksbygging avgjørende, og da er tillit et stort fortrinn. Men vi har ikke vært i verdenstoppen når det gjelder å utnytte vårt utgangspunkt. I telekom for eksempel, har vi ikke vært best på å utvikle gode tjenester. Og innen velferdsteknologi har vi hatt noen lovende piloter her og der, men ikke klart å sette dette i sammenheng.

Hvorfor er det slik i Norge?

- Vi har hatt råd til å la være. Mange endringer kommer ikke før vi må.

LES OGSÅ: -Det er ikke helt svart.

Rikdommen har gjort oss late?

- Vi har kunnet løse ting med si ja takk, begge deler. Vi har ikke vært nødt til å prioritere og effektivisere, vi har ikke vært tvunget til det.

Hva skjer da?

- Det som er et faktum er at vi har hatt råd til å la særinteresser få stort spillerom. Selv om det har gått på bekostning av fellesskapet. Det må ofte vike for særinteressene.

Skjønner norske ledere alvoret?

-Det begynner å sige inn. Det siste året har mange følt dette på kroppen. Noen snakker om at de befinner seg i en krigssone. Andre har det bedre enn noen gang, og har en tilgang på en kompetanse de ikke hadde før. Vestlandets kystbelte er rammet. Nord-Norge og innlandet har vekst.

Hvem opplever at de er i krigssonen?

- De som jobber i oljeservice og maritim sektor har det ikke enkelt. Men mange av dem som er rammet er fra en veldig ressurssterk del av norsk næringsliv, med kompetente eiere, ledere og arbeidstagere. De som driver rederi eller skipsverft har levd med sykluser bestandig, og har gode forutsetninger for å komme seg gjennom denne type sjokk. De må bli mer konkurransedyktige, må kutte kostnader og bli enda smartere.

Tror du ledere i krigssonen evner å ta vare på de ansatte?

- Ja, fordi mange befinner seg på mindre steder der de er veldig avhengig at de fagfolkene de har, blir værende. Det er helt avgjørende å klare å ta vare på kjernekompetansen.

Hvor kult blir det egentlig å få en robot som kollega?

- Du kan så si ... Automatisering har vi hatt mye av allerede. Det har vært ekstra lønnsomt i Norge, fordi vi har høye lønninger her. Men den digitaliseringen vi møter nå, kommer til å treffe høyere opp i verdikjeden. Tidligere ble rutinearbeid og manuelt arbeid erstattet av roboter, nå vil flere tenkende og kognitive arbeidsoppgaver også kunne erstattes. Meteorologisk institutt er et eksempel på en høykompetent arbeidsplass, der datamaskiner nå kan gjøre jobben bedre enn mennesker. Advokater, revisorer, og snart også leger, vil bli utsatt. Det er mye vi ikke kan tenke oss ennå, men det finnes sikkert snart en maskin der du kan stikke fingeren inn og få en diagnose, som er langt mer presis enn den du får hos fastlegen. Logistikk og transport er andre eksempler. Selvkjørende systemer, tog uten fører. Det kommer, og vil gi en kjempemessig effektivitet. Det er mer miljøvennlig, og vil gi færre ulykker. Altså er det en klar, samfunnsmessig gevinst, men ikke så kult for dem som er sjåfører.

Jeg vil gi honnør til Erna Solberg, statsministeren var en av de første som begynte å snakke om omstilling og faktisk mene det hun snakket om. Hun fikk faktisk kjeft for å være for negativ. Men hun har en god forståelse for situasjonen. Likevel skjer det ikke nok.

Hva mener du de må gjøre?

- Noe av det som er feil med vårt system, er at de som bestemmer, skal gjenvelges om kort tid. Det betyr at en del ting de fleste skjønner er riktig, likevel ikke vil bli gjort fordi det er upopulært. Når det er snakk om samfunnsendringer av så enorm betydning, må vi ha en bredere plattform: Høyre må snakke med Arbeiderpartiet, og så må de holde hverandre i hendene og hoppe ut i det sammen.

Har vi tid til å holde på sånn?

- Vi er der nå at vi kan snu kursen, men det som er så synd, er at man ikke får til å gjøre de mindre smertefulle justeringene tidlig nok.

Dere som er ledere vandrer nå i et terreng der kartet er dårlig og der dere ikke helt vet hva eller hvor målet er. Hva krever det av dere?

- Dagens ledere må gå i ukjent lende. Da er det ekstra viktig å klare å kombinere innsikt og oversikt. Som leder har man oversikt, men ikke mulighet til å ha innsikt i alt. De som sitter med innsikt slipper for sjelden til med dem blant dem som har oversikten. Så sitter du der i "oversikten" og fatter beslutninger uten innsikt. I endringsfaser som den vi er inne i, er det ekstra viktig å ha tett dialog mellom innsikt og oversikt.

På gulvet i norske bedrifter sitter det en del mennesker i dag som er engstelige. Hva er utfordringen din til dem?

- Det er helt forståelig at folk blir usikre for endringer inneholder alltid et element av ubehag. Det ledere og tillitsvalgte må gjøre, er å la ansatte bli hørt og involvert.

Tror du at vi kommer til å bli sendt i rør mellom Oslo og Trondheim før du har sluttet som NHO-direktør?

- Nei, kanskje ikke. Men jeg tenker vi må være åpne for det meste. Du skal ikke tenke langt tilbake før noen av de tingene vi nå tar for gitt var utenkelige.

Har du selv tatt skikkelig feil når det gjelder teknologiutvikling?

- Ja, jeg er litt flau for å si det, men en av mine første lederjobber var i SOL (Scandinavia Online, red.anm.), tidlig på 2000-tallet. Det var det største nettstedet på den tiden, og det var mye snakk om dette med bredbånd. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det med bredbånd var overvurdert. Vi hadde jo allerede nettet, så jeg tenkte det ikke var så viktig å utvikle det videre. Men jeg rakk heldigvis ikke mer enn å tenke det, så jeg tror ikke jeg ødela for mye. I den tiden vi er inne i nå, er det nesten viktigere enn noen gang å tørre å feile. Vi må skyte litt med hagle for å treffe blink når utviklingen går så fort.

For 2016 ønsker Skogen Lund seg mer teknologiorienterte gründere.

- Norge mangler ikke gode ideer. Vi har mange Petter Smart-er, men vi mangler den smarte kapitalen. Vi har ikke den samme tradisjonen for at kapitalistene dyrker frem gründerne og de smarte ideene, slik at de klarer å kommersialisere og bli internasjonalt interessante. De som har klart det, er ofte kjøpt opp av en amerikansk eier. I USA kappes en del investorer om å få støtte de mest innovative gründerne. Jeg ser ikke det samme her.

Hvem bør ta det ansvaret for å endre dette?

- Ja, det er vel meg, det ...