- Enkelte har brukt skissen «Trondheim 50-50» til å argumentere for at man må være mer restriktiv til utbygging i andre områder enn i sentrum. Men vi må ikke glemme randsonen, sier administrerende direktør Torbjørn Sotberg i boligbyggelaget Tobb.

Det var på julaften at Adresseavisen kunne presentere arkitekt Ole Wiigs prosjektskisse over byutviklingen i sentrum frem mot år 2050. Wiig utformet skissen på oppdrag fra Tobb, som ønsket å finne ut «hvilke muligheter som ligger i sentrale områder i et langt løp», ifølge Sotberg.

- Men byen må vokse både innover og utover. En restriktiv grønn strek vil etter vår mening føre til dyrere boliger for folk flest i Trondheim, sier han nå.

- Alle kan ikke bo i sentrum

Grønn strek er betegnelsen på grensen som politikerne i Trondheim skal trekke opp for å verne dyrket mark og jordbruksområder mot utbygging. Det finnes allerede en rød strek som beskytter marka.

Torbjørn Sotberg i Tobb mener det fortsatt er svært viktig å bygge ut randsonen.

- Alle kan ikke bo i sentrum eller på Nyhavna. Vi må videreføre strategien om utvikling av områder i randsonen, med boliger, servicesenter og gode kollektivtilbud. For de fleste barnefamilier vil det i en fase være naturlig å ikke bo i de mest sentrale områdene, sier Sotberg.

Like før nyttår uttalte kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) at Ole Wiigs plan er «god», men at den blir vanskelig å gjennomføre:

- Selv om kommunen har planer for tusenvis av nye boliger i sentrum og andre områder, har flertallet akseptert ønsket om å rulle ut nye boligområder på dyrket mark flere steder, sa Lykke.

Positiv mottakelse

- Det vil sikkert være mulig å byutvikle sentrum slik at barnefamilier kan bo der, men da må det tas grep. Vårt fokus her var langsiktig utvikling av sentrum. Skal vi få 50 000 flere til sentrum, så må vi tillate større høyder. Da må vi bygge by. Men vi ønsker å ha en rolle i boligutvikling i hele Trondheim, sier Sotberg.

Mandag kveld skal Ole Wiig presentere planene sine i et åpent møte ved Trondheim folkebibliotek klokken 18. Der vil også Tobb og Sotberg være til stede. Det politiske miljøet i byen har allerede reagert positivt på prosjektet:

- Jeg er ikke bare positiv, jeg er entusiastisk, sa kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) til Adresseavisen i romjula.

- Planene til arkitekt Ole Wiig er spennende å gå videre med, sa kommunalråd Geir Waage (Ap).

Torbjørn Sotberg i Tobb mener tiden er inne for å se på reelle planer for utvikling av sentrumsområdene.

Vil bygge signalbygg

- Man har snakket om å utvikle Nyhavna i en årrekke. Men nå kommer områdeplanen, og det er først nå det reelt sett åpner seg en mulighet til å planlegge noe der. Det vil bli et langt løp, og fort vil det ikke gå. Men det skjer litt mer nå enn de siste ti årene, sier han, og fortsetter:

- Det er naturlig at byen utvikles ned mot havna. Ytterst må vi ha et signalbygg. Det kan gjerne Tobb bygge.

- Hvordan skal det se ut?

- Det må være litt høyt og litt spesielt. I Malmö har de for eksempel et interessant signalbygg. Trondheim må ha noe sånt, sier Sotberg.

LES LEDEREN: En julegave for en by i vekst

I skissen «Trondheim 50-50» heter det at det er plass til 24 000 flere beboere på Nyhavna, 3000 på Ladehammeren og nærområdene, 10 000 på Brattøra, 1500 på Vestre Kanalhavn, 2500 i Ila og 9000 i Midtbyen.