Tror sjømatvisjon er innen rekkevidde

Norge eksporterte laks for 47,7 milliarder kroner i fjor. Ambisjonen om å seksdoble norsk sjømatnæringen innen 2050 er innen rekkevidde, tror Karl Almås i Sintef.

Norge solgt laks til utlandet for nær 50 milliarder kroner i fjor.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at verdien av norsk lakseeksport er tredoblet de siste ti årene, og i fjor var veksten på 9,2 prosent.

- En svak krone i kombinasjon med god etterspørsel etter spesielt ferske produkter bidro til eksportrekorden, sa administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd da tallene ble lagt frem.

Sjømat er avgjørende for veksten i vareeksport i både Nord- og Sør-Trøndelag, og i sørfylket står fisk for 40 prosent av eksportinntektene, ifølge Sparebank 1 SMNs konjunkturbarometer.

LES OGSÅ: Rekordstor eksport av norsk sjømat

Tirsdag står fiskeriminister Per Sandberg (Frp) på scenen på Scandic Hell i Stjørdal under arrangementet Sjømatdagene 2016. Hans forgjengere har ofte referert til rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» som ble lansert i 2012.

Seksdobling

Ifølge rapporten er det mulig å seksdoble sjømatindustrien innen 2050, til en total omsetningsverdi på 550 milliarder kroner. Salg av laks og ørret vil da utgjøre 238 milliarder kroner av dette.

Karl Almås, som i dag er spesialrådgiver hos Sintef Fiskeri og Havbruk, ledet arbeidsgruppen som sto bak rapporten. Siden lanseringen i 2012 har eksportverdien av laks økt med 61 prosent, og Almås mener at sjømatnæringen ligger godt an med tanke på å oppfylle ambisjonene.

- Vi ligger omtrent etter planen. På grunn av miljøutfordringene har det vært mindre vekst de siste par årene, men jeg regner med at disse utfordringene snart blir løst på ulike måter, sier han.

- Hvorfor det?

- Det er ting som tyder på at oppdrettsnæringen skal lenger ut til havs, og i tillegg så kommer det frem flere gode løsninger for å løse problemet med lakselus. Lusa kan bli resistent mot kjemikalier, men nå lanseres det flere mekaniske løsninger, blant annet merder der nota senkes ned under lusebeltet. Når dette tas inn i praktisk bruk, så er vi tilbake på sporet, sier Almås, som ikke ser grunn til å legge vekk ambisjonen.

- Legger myndighetene til rette for veksten?

- Ja, det er holdt litt igjen, men nå kommer utviklingskonsesjonene, så det er gjort noen gode grep, sier han.


Trønderske søkere

Daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) presenterte den 20. november i fjor ordningen med utviklingskonsesjoner for å få frem neste generasjons oppdrettsteknologi.

Blant de fem som har søkt om slike konsesjoner er Frøya-selskapet Salmar, som ønsker å realisere sin store havmerd, og Frøya-selskapet Måsøval Fiskeoppdrett som har søkt om tre utviklingstillatelser for å teste ut ny teknologi mot lakselus.

Almås sier at salg av laks og ørret vokser jevnt og trutt, men at andre næringer har opplevd enda større vekst. Han peker blant annet på den såkalte ingrediensindustrien, som benytter restavfall fra oppdrettsvirksomheten.

Ett av eksemplene er Nutrimar på Frøya som produserer lakseolje, laksemel og proteinkonsentrat fra restene av Salmars oppdrettslaks.

- Tang og tareproduksjon er også i ferd med å ta av, og i tillegg har leverandørindustrien hatt en veldig fin utvikling, sier Almås, og peker på selskaper som Aqualine og Akva Group som leverer utstyr og tjenester til oppdrettsbransjen.

På forsiden nå