Som flere andre bet sjeføkonom Kari Due-Andresen seg merke i at Norges Bank for første gang brukte begrepet negativ rente i omtalen av utsiktene framover.

Norges Bank senker styringsrenten med 0,25 prosent til 0,5 prosent torsdag.

– Den sier også at dersom norsk økonomi skulle bli enda svakere, så utelukker de ikke at det kan komme negative renter i Norge, sier Due-Andresen i Handelsbanken til NTB.

Norges Bank har dermed «utbrodert rundt handlingsrommet sitt», påpeker hun, ved å senke gulvet fra det man tidligere anså som absolutt laveste rentenivå.

Flere andre land har nullrente eller negativ rente, men tidligere har ikke Norges Bank sagt at dette er noe den har vurdert.

Sette pengene i arbeid

Elisabeth Holvik, som er sjeføkonom i Sparebank 1, forteller at negativ rente i praksis betyr at bankene må betale en avgift for å ha pengene hos sentralbanken.

– Med negativ rente presses bankene til ikke å sette pengene på bok, men heller bruke likviditeten til utlån. Poenget er å sette pengene i omløp, forklarer Holvik.

Hun sier dette virkemiddelet brukes når de som sitter på kapital ikke vil ta risiko i investeringene sine. Frykt for dårligere tider og konkurser gjør at de leter etter trygge steder å sette pengene sine.

Ikke for folk flest

Forbrukere vil imidlertid aldri oppleve nullrente eller negativ rente, mener hennes kollega i Sparebank 1, forbrukerøkonom Magne Gundersen.

– Det er ikke noen som vil få ettergitt lån, og det vil ikke bli gratis å låne penger. Dette er noe som gjelder forholdet mellom Norges Bank og bankene, sier han.

Han påpeker at bankene tar risiko ved å låne ut penger til folk flest. Noen vil ikke klare å betale, og de utgiftene må bankene dekke inn.

– Vi må alltid betale for å ha et lån i banken, sier han.

Han tror vi nå nærmer oss gulvet for boliglånsrenten og at vi neppe vil se boliglånsrenter på under 1 prosent, men han påpeker at rentene nå likevel er historisk lave. Folk med trygge jobber og boliglån kan derfor glede seg over rentenivået.