Nå får Skattetaten spørsmål om skatteamnesti

Skatteetaten ut med info etter Panama-avsløringene. Ett stikkord er avgjørende for å få vurdert skatteamnesti.

Nå har henvendelsene begynt å komme fra folk som vil høre om vilkårene for skatteamnesti.  Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

Saken oppdateres.

Det ordet er frivillighet.

Ifølge en pressemelding fra Skatteetaten har de såkalte Panama-avsløringene ført til spørsmål om vilkår for frivillig retting, også kjent som skatteamnesti.

- Har fått noen henvendelser

Gjennom lekkasjer av totalt 11 millioner dokumenter fra et advokatfirma i Panama, har et internasjonalt journalistnettverk avdekket hvordan statsoverhoder, kriminelle og kjendiser kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser verden over. I Norge er det Aftenposten som står bak avsløringene.

- Vi går ut med dette etter å ha fått noen spørsmål om dette og ut fra mediebildet vi har nå. Det er først og fremst til info. Det er ikke kommet mange henvendelser, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anette Bjerke i Skatteetaten til Adresseavisen.

Les også: Oljefondet har nærmere 200 milliarder kroner i skatteparadiser

Aftenposten: - Flere enn 200 nordmenn

Aftenposten har avslørt at DNBs datterselskap har bistått kunder i å opprette 40 selskaper på Seychellene. Av disse var om lag 30 eid av nordmenn, 20 av dem bosatt i Norge, opplyser DNB. Samtlige selskaper er nå avviklet, det siste så sent som i fjor.

Avisen har sagt, uten foreløpig å nevne noen norske enkeltpersoner, at flere enn 200 nordmenn er omtalt i dokumentene. Flere avsløringer er varslet.

Les også: DNB-kunder: Vi visste ikke at pengene var plassert i skatteparadis

Betingelsene

På bakgrunn av avløringene om skjulte formuer, og altså flere henvendelser her hjemme, går Skatteetaten nå ut med følgende info i pressemeldingen sendt ut tirsdag formiddag:

  • Betingelsen for frivillig retting er at man kommer frivillig til skattemyndighetene.
  • Skattytere som frivillig gir opplysninger om tidligere inntekt/formue kan slippe straff i form av tilleggsskatt. Det er skattyters tro på at han eller hun uoppfordret bidrar til å bli riktig lignet, som er avgjørende for om det foreligger frivillig retting.
  • Lovens vilkår er at skattyter «retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre.»
  • Der skattyter selv kommer med opplysninger om inntekt/formue som det ikke tidligere er opplyst om, må skattemyndighetene vurdere om vilkårene for frivillig retting er til stede. Skatteetaten kan, grunnet taushetsplikten, ikke uttale seg om enkeltsaker. Ordningen med frivillig retting er et forhold mellom skattyter og skattemyndighet.
  • Skattedirektoratet har tidligere lagt til grunn at vilkårene for frivillig retting ikke er oppfylt der skattyter er gjort oppmerksom på at det er sannsynlig med nær forestående kontroll fra andre involverte i saken eller det har vært medieomtale om konkrete forhold/situasjoner som gjør at det er nærliggende at skattemyndighetene vil foreta en nærmere kontroll.

Ordningen med frivillig retting har eksistert i mange år, men ble først tatt aktivt i bruk fra 2007. Skatteetaten opplyser om ordningen på sine nettsider på http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Utland/Unndratt-formue-i-utlandet/.

Panama papers
  • Panama Papers er tidenes største dokumentlekkasje.
  • Nesten 376 journalister har det siste året gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien.
  • Dokumentene er lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.
  • På kundelisten deres står blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og mer enn 200 nordmenn.
  • Det var den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som først fikk tilgang til dokumentene. Gjennom stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) er materialet delt med Aftenposten og over 100 andre medieorganisasjoner over hele verden.
På forsiden nå