Størrelsen på lønnstilleggene blir ikke viktigst i det kommunale lønnsoppgjøret. Mest bråk kan Unio skape, skriver Aftenposten. De krever store endringer i forhandlingssystemet.

- Vi kan ikke fortsette slik, sier Steffen Handal, rett før han overleverer kravene i årets kommunale lønnsoppgjør.

Handal er debutant som forhandlingsleder for Unio i kommunene, med medlemmer som lærere, sykepleiere og andre med høyskole- eller universitetsutdannelse.

- I ti år har de med utdannelse kommet dårlig ut, fortsetter han.

Derfor overleverte han motparten KS et krav som ikke bare inneholder de vanlige formuleringene om kjøpekraft og satsing på kompetanse. Han vil forandre hele systemet for hvordan lønnsoppgjøret skjer i kommunene.

Farvel solidaritet?

Handals problem er at de kommunale oppgjørene som regel ender med «en sosial profil», hvor de med lavest lønn får mest. I fagforeningskretser kalles slikt «solidarisk lønnspolitikk», men nå har Unio fått nok. De vil ikke lenger gi av sin lønnsvekst for å løfte assistenter og ufaglærte.

På spørsmål om det ikke er rart at en fagforeningsleder vil gi mest til dem som har det best, svarer han:

- Det kan ikke fortsette. Vi må gjøre noe som sikrer at de med utdannelse ikke blir skadelidende.

Rent teknisk er løsningen hans at høyskole- og universitetsutdannede blir behandlet for seg i lønnsoppgjøret. De vil forhandle med resten om den økonomiske rammen, men fordele pengene seg imellom. På den måten skal de slippe å subsidiere grupper med dårligere lønn.

Handal kan regne med motstand fra LOs Fagforbundet, som organiserer dem med dårligst lønn og vanligvis presser frem lavlønnsprofilen. Men andre LO-grupper, som sosionomer og andre med høyskoleutdannelse kan være mer positive. Også arbeidsgiverne kan se seg tjent med et system som sikrer lærere og sykepleiere bedre lønn.

Tallenes litt uklare tale

For å forklare hva han mener, bruker han offisiell statistikk fra de siste 11 årene. Den viser at kommuneansattes lønn har utviklet seg omtrent på nivå med resten av samfunnet. Lærerne har en lønnsvekst på 48,9 prosent, mens andre kommunalt ansatte kan glede seg over 60 prosents vekst.

Han ser det som et klart bevis på at lærere og andre med lang utdannelse sakker akterut.

- Men Teknisk beregningsutvalg forklarer det med generasjonsskiftet i skolen, at eldre lærere med høye ansiennitetstillegg byttes ut med yngre og billigere lærere?

- Ja, det er litt av forklaringen. Men det er ikke tvil om at gruppene med høyskoleutdannelse blir hengende etter. Vi hører det jo fra arbeidsgiverne ute i kommunene også, de sliter med å skaffe både lærere og sykepleiere.

Kan bli den store saken

Kilder i organisasjonene gir inntrykk av at det kan bli et udramatisk lønnsoppgjør i kommunene. Alle er enige om at rammene fra frontfaget skal følges. Det betyr en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent.

Alt tyder også på at man skyver en vanskelig sak som pensjon foran seg. Dermed er det fordelingen av lønnsmidlene som blir den store saken.